Det er en stund siden jeg nesten sluttet å se på Skavlan. Jeg synes han mumler for mye, har til tider dårlige spørsmål ved at han «snakker ned» gjester, har ikke alltid gode oppfølgingsspørsmål, kan virke sarkastisk i mimikken, stiller noen ganger sexistiske spørsmål osv. Hans intervjustil irriterte meg såpass at jeg startet med å spole meg til gjester jeg synes er for interessante til å gå glipp av. Så ble det med det, helt til forrige uke, da vi ble kjent med klagestormen mot NRK etter Skavlans intervju med Åkesson, lederen av Sverigedemokratarne.
Det som virker ubegripelig er at så mange reagerer på Skavlans intervjustil nå. Ja, den var kanskje hakke verre enn andre dårlige intervjuer han har gjort, men nå satt altså lederen av et parti som har sitt utspring i nynazistiske miljøer i stolen. Profilerte politikere i det partiet har kommet med klare rasistiske ytringer. Skavlan konfronterte ham med dette – om enn i uproff intervjustil – men hallo? Burde ikke reaksjonene vært det stikk motsatte? At han burde ha gått hardere og grundigere til verks?
Det er like ubegripelig at Frp-topper nå går ut og angriper Skavlan for intervjuet og forsvarer Åkesson. Carl I. Hagen ser fellestrekkene i det han påstår at «slik vil journalister ta rotta på oss [Frp og SD]». Frp ønsket som kjent ikke å ha noe som helst å gjøre med SD. De innkalte sågar til en internasjonal pressekonferanse for å forklare journalister hva Frp «egentlig» står for, siden partiet ble sammenlignet med SD i internasjonale medier etter at de kom i regjering.
Ubegripelig er det også at norske medier velger å fokusere så voldsomt på noe så banalt som intervjustilen – som ikke akkurat var glimrende fra før. Jeg har ikke sett en eneste sak om det tankevekkende intervjuet med Tristam Stuart i starten av programmet. Der fikk vi vite at vi i Vesten kaster nær halvparten av all maten vår. Hadde vi ikke kastet så mye mat, hadde faktisk ingen trengt å sulte seg til sykdom og død i verden! Dette burde være det vi sitter igjen med etter Skavlan forrige uke. Dette burde være noe som får oss til å reflektere over hverdagen vår. Dette burde ha startet en debatt om hvordan vi kan slutte å kaste så mye mat og heller spise alt det som kan spises.