Debatt

Skandaler i perspektiv

Hvilken gratiskake smakte best?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Torsdag var en fin dag å stikke innom Stortinget. «Gratis bløtkake til alle besøkende», reklamerte damen i restauranten. Anledningen var den offisielle åpningen av det nye Stortings-kvartalet. Det som for mange år siden begynte som en «liten» ombygging til 70 millioner kroner, vokste til et berg av ukontrollerte kostnader på godt over to milliarder kroner.

Avisleserne er sikkert lei av mediefolk som besværer seg over denne budsjettskandalen. Det har vært en pinlig sak for våre folkevalgte. Denne torsdagen – vel et år etter at stortingspresident Olemic Thommessen måtte gå av – var den vanvittige offentlige pengebruken glemt. Bløtkakestykkene gikk unna. Ingen snakket om bismaken under mottoet «spist er spist, og gjort er gjort».

Litt senere på ettermiddagen denne torsdagen skulle jeg en tur innom Osterhaus’ gate noen få hundre meter fra Løvebakken. Utenfor en sliten bygård var det en stor ansamling av mennesker. Folk gikk inn og ut. Nysgjerrigheten tok overhånd. Jeg stiltret meg inn og fant et overfylt lokale av mennesker som satt rundt bordene. Det var ikke akkurat Stortings-restauranten. Menneskene skilte seg også vesentlig ut fra de jeg traff på Stortinget noen timer tidligere.

Også i Osterhaus’ gate var det gratis servering, både av middag, kaffe og kaker. I sju år har Evangeliesenteret holdt i gang dette arbeidet for de aller svakeste i Oslo. Tilbudet erstatter Eika-bussen som Evangeliesenteret drev i mange år før 2012.

På dette stedet er «budsjettskandale» et fremmedord. Evangeliesenteret har et prinsipp om at alle råvarene som kommer inn skal være gratis. 340 tonn overskuddsmat leveres av ulike næringsdrivende til senteret i Osterhaus’ gate. Mye av denne maten ville ellers ha blitt kastet.

«Vi holder åpent mandag, tirsdag og torsdag, men vi kan ikke operere med fast meny. Vi lager mat av det vi får, og i dag har vi asiatisk gryte med kylling», forteller daglig leder Stian Ludvigsen. «Vi får lite klager på maten, selv om komposisjonen av retten noen ganger kan bli litt uvanlig. Serverer vi kjøttkaker, kan det bli sylteagurk ved siden av i stedet for surkål», forteller han. Denne dagen har senteret fått inn flere kasser med ingefærrot. Når forkjølelsen herjer, er det en populære vare å dele ut.

Kaffe og kaker er en viktig del av tilbudet. I deler av mars er det brownies som befinner seg på kaffebordet. «Vi fikk inn et stort parti etter den store Nato-øvelsen i høst. Heldigvis spiste ikke de utenlandske soldatene opp alt. Restene gir oss mulighet til å glede dem som trenger det aller mest», sier Ludvigsen.

Han administrerer seksti frivillige, som serverer mat til seks hundre besøkende hver dag senteret er åpent. Husleie og knapt to faste stillinger finansieres ved gaver.

Og den offentlige støtten?

«Årlig får vi fem hundre tusen kroner fra Oslo kommune», sier Ludvigsen.

«Nok en skandale, men med motsatt fortegn», tenker jeg med referanse til utbyggingen av Stortinget. Som pressemann forsøker jeg å unngå tabloide og populistiske vinklinger. Noen ganger er det ikke mulig å la være.

Kan det virkelig være så stor forskjell på offentlig rikdom og den dypeste private armod?

Jeg er i hvert fall ikke i tvil om hvilken kake som smakte best en hustrig mars-dag i Oslo sentrum.

Mer fra: Debatt