Vis bildetekst
Foto: Tegning: Siri Dokken

04-05-2018

Skammens pris

Det blir ikke utpekt noen nobelprisvinner i litteratur i år. Men at prisen for skammens år 2018 i stedet forskyves til neste år, løser ikke krisen i Svenska Akademien.

Hvor dypt Svenska Akademien har sunket kan knapt beskrives, og den klokeste avgjørelsen de noensinne har tatt var å avlyse årets nobelpris i litteratur. Men det er ikke nok. Krisen må forsterkes ytterligere før akademiet kan gjenvinne storhet og troverdighet, og prisen kan deles ut uten bismak. Fredag kom avklaringen alle har ventet på siden en av verdens fremste kulturelle institusjoner begynte å revne for alvor for fire uker siden. Da trakk tre av medlemmene seg i protest mot et flertall som ikke bare var villige til å hegne om en kollega som hadde sviktet Nobel-akademiets grunnleggende taushetsplikt, men også sett bort fra flere tiårs taushet rundt seksuell trakassering på Akademiens egen dørterskel.

I november i fjor sprakk verkebyllen. 18 kvinner anklaget den såkalte «kulturprofilen» Jean-Claude Arnault for seksuelle overgrep. Som ektemannen til akademimedlemmet Katarina Frostenson har han hatt tilgang til Akademiens lokaler og leiligheter, og har stilt en av svensk kulturlivs viktigste scener til disposisjon for Akademiens arrangementer, der også enkelte av overgrepene skal ha skjedd. For ordens skyld, Arnault har benektet påstandene om overgrep. En intens maktkamp om hvordan Akademien skulle håndtere overgrepsskandalen og Frostensons videre skjebne, førte til at Akademiens faste sekretær Sara Danius forlot både stillingen og stolen som var hennes. Hele Sverige med kulturministeren i spissen reagerte i sympati med å ikle seg «knytblus», knyteblusen som Sara Danius har som sitt varemerke, også den kvelden hun arm i arm med forfatteren Sara Stridsberg forlot Akademiens lokaler.

Les også: Dette er krisen i Svenska Akademien

I år forblir den store døren i den forgylte Børssalen i Gamla Stan lukket. Det kommer ingen «ständig sekreterare» ut med hele verdens blikk på seg første torsdagen i oktober, og leser opp et navn som skaper bølger langt utover de litterære miljøene. Det kommer ikke til å sitte en underlig gråsprengt en i et hjørne og rope «äntligen!» når alle andre ser på hverandre i panikk over at de aldri har hørt om forfatteren som nettopp er blitt ti millioner svenske kroner rikere. I 2018 er det umulig å dele ut en pris uten at prisvinneren blir plettet av den samme skammen som Akademien har påført seg selv. Men det er heller ingen perfekt løsning å dele ut to priser i 2019. Hvem av de to skal måtte motta prisen for 2018, uten at det preges av det som nå skjer?

Det har skjedd kun åtte ganger på 117 år at prisen ikke er blitt delt ut. Sist det skjedde var i krigsårene fram til og med 1943. Og for første gang er det noe annet enn krig som forårsaker lenkebruddet. 2018 vil for evig stå som det året da seksuell trakassering brakte en av verdens største kulturinstitusjoner i vanry, og anstendigheten ble det første offeret.

Les også: – Vurderer å ikke dele ut Nobelprisen i litteratur i år

«Man skall förlora mycket för att få mycket», skrev den svenske forfatteren Pär Lagerkvist. Han var i sin tid medlem av Svenska Akademien og fikk også verdens største litterære utmerkelse mens han selv satt på stol nummer åtte. Hvilken side ville streberen og humanisten stått på i dag i spørsmålet om hvorvidt Katarina Frostenson skulle ekskluderes fra Akademien eller ikke? Selv en så makthissig forfatter ville nok innsett at gubbekulturens kvinnesyn forlengst var utgått på dato. Selv Lagerkvist ville innsett at stolleken som den tidligere faste sekretæren Horace Engdahl spiller, ikke kan få andre konsekvenser enn at også han og de resterende medlemmene må vekk.

Horace Engdahl, Akademiets Machiavelli, skrev i en aviskronikk at Sara Danius er den verste «ständig sekreterare» som Akademien har hatt siden 1786, og fikk støtte av Sture Allén, mannen som for mange år siden avfeide varslet om seksuelle overgrep som «ikke viktig». Begge tviholder fortsatt på stolene sine, som en del av et usselt flertall på ti som sitter tilbake og sutter på minnene fra en tid som er forbi, da det å sitte i Akademien var en kulturell og sosial maktfaktor på nivå med kongen, og en posisjon de ble tildelt på livstid. Nå er det nesten utenkelig at en forfatter eller dramatiker med gangsynet i behold i framtida vil kunne motta en pris som de har tatt i, uten å føle gufset fra en forstokket, selvopphøyd tradisjon som ikke bare har presset ut de som ønsket fornyelse, men også velger å bagatellisere overgrep.

Les også: – Vi skulle aldri gitt penger til den mannens organisasjon

I løpet av bare et drøyt halvår har metoo-kampanjene forårsaket en sosial revolusjon verden over, og av alle ting er Svenska Akademien blitt det fremste symbolet på hvordan en indre forråtnelse kan føre til total kollaps når søkelyset avdekker svik og ukultur. Skal det bygges opp igjen må trolig de gjenværende medlemmene være villige til å fratre til fordel for den nytenkningen og de regelendringene som Sara Danius gikk i bresjen for. Først da kan døren i Børssalen igjen åpnes og en nobelprisvinner i litteratur utropes. Først da har kvinnene som varslet om overgrep blitt hørt.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!