I sin kronikk av 20.05.2018 stiller Kulturrådet seg kritisk til den foreslåtte flyttingen av politisk ansvar for kulturoppgaver til regionene som foreslått i ekspertutvalgets rapport om nye oppgaver for fylkeskommunene. Oslo er enig. Synet på kulturpolitikkens innhold og kulturens rolle i samfunnet bør legge premisser for organiseringen av den. Skal man sikre kvalitet og lik rett til tilgang på kunst og kultur kreves det et helhetlig og overordnet perspektiv. Oslo mener ekspertutvalgets rapport burde drøftet hva som ligger i begrepet nasjonalt oppdrag på kulturfeltet.
Et nasjonalt oppdrag er ikke nødvendigvis avhengig av hovedstadsbeliggenhet, slik utredningen legger opp til. Kulturinstitusjoner utenfor hovedstaden kan ha nasjonal betydning i kraft av sin rolle i utviklingen av et kunstfelt nasjonalt og internasjonalt. Oslo kommune mener at før en overføring av nye oppgaver til regionalt nivå kan finne sted, må den kommende statlige kulturmeldingen avklare hva som skal være et nasjonalt oppdrag i kulturpolitikken.
Ekspertutvalget foreslår at deler av Norsk kulturråds tilskuddsmidler, både prosjektmidler og driftsstøtte til institusjoner og arrangementer som har karakter av å være lokale eller regionale, bør overføres til fylkeskommunene. Kulturrådet bør etter utvalgets oppfatning fortsatt ivareta institusjoner og arrangementer med et klart nasjonalt oppdrag og områder som er spesialiserte. Oslo kommune mener at Kulturrådet representerer en betydelig fagkompetanse og et nasjonalt perspektiv på kulturlivet. Den kommende kulturmeldingen må sikre at kvaliteten i den profesjonelle delen av kunst- og kulturlivet ivaretas innenfor de ulike forvaltningsnivåene, slik at målet om å gi et kulturtilbud av høy kvalitet til hele landet ivaretas. Et sentralt element er hvordan tildelinger i Kulturrådet skjer gjennom fagfellevurdering. Det vil være lite formålstjenlig å bygge opp regionale fagutvalg og komiteer for å forvalte disse tilskuddene. Dersom forvaltningsansvaret likevel overføres til fylkeskommunene, må det overføres betydelige ressurser til regionalt nivå.
Oslo har en viktig rolle som kulturhovedstad for hele landet. En rekke institusjoner i Oslo er finansiert av staten og har åpenbart et nasjonalt oppdrag. Oslo har på sin side ansvaret, også økonomisk, for viktige kulturinstitusjoner av nasjonal karakter som Munchmuseet (inkl. Stenersensamlingen), Vigelandsanlegget, Popsenteret og Oslo Nye Teater. Mange institusjoner og fagmiljøer i Oslo er sentrale for å videreutvikle kulturfeltet i både regionalt, nasjonalt, og i internasjonal sammenheng. Oslo kommunes erfaring er at det per i dag er lagt for lite vekt på hvilken rolle og hvilket ansvar de nasjonale institusjonene kan, og bør ta lokalt. Økt samhandling med Oslos kulturaktører og kommunens institusjoner bør vektlegges mer. I 2020 åpner vi tre store kulturbygg i Oslo, nytt hovedbibliotek, nytt Munchmuseum og nytt Nasjonalmuseum.
Vi i Oslo ønsker en gjennomgang av om og eventuelt hvordan, finansieringsansvaret bør fordeles mellom statlig og regionalt nivå. Finansieringen bygger i dag i stor grad på historiske avtaler og fremstår som noe tilfeldig, og Oslo kommune ønsker en vurdering av om det i større grad bør legges opp til delt finansiering. Dette gjelder ikke bare de nasjonale institusjonene på kapittel 323 post 70, men også flere av de Oslobaserte virksomhetene på kapittel 323 post 78, blant annet Det Norske Solistkor og Det Norske Kammerorkester. Motsatt har Oslo kommune hele den offentlige finansieringen av institusjoner med nasjonal og internasjonal betydning, framfor alt Munchmuseet, men også Vigeland-museet, Popsenteret og Oslo Nye Teater. Også her bør fordelingen av finansieringsansvaret mellom stat og region tas opp til ny vurdering.
Kulturpolitikken bør i større grad ha samarbeid som rettesnor, samarbeid om rekruttering og talentutvikling, kunstfaglig utvikling, og om publikumsutvikling. Selv om alle mennesker bor i en region, også vi oslofolk, så nyter vi godt av tilbud i hele landet, utveksling av kompetanse, forestillinger på turné, museer som lager felles utstillinger. Vi må se sammenhengen mellom den kulturelle grunnmuren og solistene i Svanesjøen.
Før en overføring av oppgaver innen kulturfeltet til regionalt nivå kan finne sted, må den kommende statlige kulturmeldingen avklare hva som skal være et nasjonalt oppdrag i kulturpolitikken.