VG lista-konserten fyller 60 år på fredag. Det feries storstilt, med influencere, p3-folk og emoji-konkurranser i skjønn forening. Det hele er så fargesprakende og bekymringsløst at det er lett å glemme at kjipe ting kan skje. Men for noen blir rådhusplasskonserten deres første møte med fysisk seksuell trakassering.
Jeg og tre venninner var 14 år da vi dro på VG-lista. En gjeng på rundt syv gutter omringet meg og hun ene, og separerte oss i kaoset. De var høye, flere år eldre og de ville ikke slutte å klå.
VG-lista er et arrangement for barn og unge. Det betyr ikke at de står utenfor fare. Det betyr egentlig bare at de er ekstra sårbare. Gruppetrakassering er ikke noe nytt, vi så det under Bråvallafestivalen i Sverige og nyttårsaften i Köln i 2016. Men VG-lista nevner ikke trakassering i sine retningslinjer for sikkerhet.
Arrangørens tips om festivalvett står, på tross av metoo-kampanjen, uendret fra i fjor. De har tips til hvordan du skal holde deg hydrert og utenfor slåsskamper. Men det står ingenting om hva man skal gjøre i møte med grupper av eldre gutter som klår.
Og dessverre kan kanskje ikke konsert-arrangørene forventes å forhindre ting som skjer i trange folkemengder. Nye retningslinjer hadde muligens ikke gjort så mye forskjell for de som skal på konserten på fredag.
Det finnes ingen quick fix for trakassering. Her er derfor tre ting jeg skulle ønske jeg hadde visst, og som jeg håper foreldre sier til ungdommene sine.
1. Sånne gutter vet hva de driver med
Du kan du hoppe over alle tanker om at du ikke sier nei tydelig nok, eller om du oppmuntret dem fordi du er glad. Det skal være lov å smile på konsert, det skal være lov å danse. Gjenger som oppfører seg sånn har oppsøkt konserten vel vitende om at det å klå på jenter er mulig å slippe unna med midt i en folkemengde.
2. Ikke hør på hun sjalu venninna di etterpå.
Hun kommer bare til å stille alle de verste spørsmålene av typen «Men hva hadde du på deg?» eller «Hvorfor gjorde du ikke bare ditt og datt?». For meg var dette mitt første møte med å selv bli klandret for noe gutter gjorde mot meg. Hvis en 14-åring lærer at det er ubehagelig å fortelle om trakassering, er sjansen stor for at hun har lært å holde kjeft til den dagen noe enda verre skulle skje.
3. Du har rett til å be om hjelp uansett
Jeg skjønte ikke at det jeg opplevde var et samfunnsproblem. Jeg trodde det var mitt problem. Dessuten var vi dritnervøse fordi en av venninnene mine hadde smuglet inn en rusbrus. I en 14-årings hode har du da mistet din rett til å be vakta om hjelp. Men sånn er det ikke. I dag vet jeg at de guttene gjorde mye mer skade enn den halvliteren med rusbrus delt på fire venninner.
Og for ordens skyld, her er et par råd jeg absolutt IKKE ville gitt:
A. Kle på deg
Det er ingen løsning å lære jenter at de skal dekke seg til. For det første legger man skylda på offeret. For det andre hjelper det ikke; Jeg hadde vid jogge-buke, en jakke som rakk nedenfor rumpa og ingen sminke på konserten.
B. Ikke dra på VG-lista
Vi kan ikke slutte å gjøre ting som er gøy bare fordi drittsekker finnes.
Ti år senere skulle jeg ønske jeg visste hvordan man kom seg unna en sånn situasjon, men jeg vet faktisk ikke. Det er derfor seksuell trakassering er så vanskelig. Men det minste vi kan gjøre er å snakke om at det skjer, også til de yngste, så de som rammes ikke går alene med tanker og skam.
Det siste halvåret har bransje etter bransje hatt sitt Metoo-oppgjør. Nå gjelder det å ikke glemme de yngste. Vi må ikke være naive om hvor tidlig trakassering begynner, eller hvor det skjer.