Etter at Oslo Runway tok over der Oslo Fashion Week slapp taket er ambisjonene om å skape liv i den norske motebransjen større enn noen gang. Men flaggskipet Moods of Norway har slitt med lønnsomheten, og så sent som i mars meldte Dagens Næringsliv at det lekne klesmerket går med underskudd for andre år på rad. Men på Oslo Runway er Moods-gründerne Peder Børresen og Simen Staalnacke fortsatt stjernene som kaster glans når de viser seg på andre klesmerkers visninger.
Da Moods of Norway kom inn i norsk mote i 2003 bragte de med seg en friskhet som har preget bransjen siden. Før årtusenskiftet lå norsk tekstilindustri nede med brukket rygg etter at nedgangen satte inn for alvor på 70- og 80-tallet. I dag kan du telle dem på en hånd, de norske tekstil- og motemerkene som har mer enn 25 års historie. Men globaliseringen av tekstilindustrien har gitt åpninger for små aktører med særegne profiler. Mange mener at det er denne veien norsk mote- og tekstilbransje må gå hvis de skal overleve. Det har ikke manglet på internasjonale ambisjoner, men etter å ha måttet legge ned butikker i USA satser Moods of Norway nå på å ta tilbake hjemmemarkedet. De har kjøpt opp kjeden Brandstads 24 butikker, og mer enn dobler antall utsalgssteder som de har kontroll på selv.
Det er en strategi andre aktører, som Varner-gruppen, har vist er lønnsom. De eier kleskjeder som Volt, Vivikes, Dressmann, Cubus og Bik Bok, og er blitt så store at de for lengst har ekspandert til utlandet. Bik Bok er for øvrig sponsor for talentprisen Bik Bok Runway Award, som ble delt ut for første gang under Oslo Runway tirsdag kveld. Selskapet har vært populært blant norske jenter i 43 år. I dag har de over 200 butikker i Norden og Østerrike, og de er representert med nettbutikk i Tyskland.
I en debatt tirsdag kveld påpekte Bik Boks René Høgsted at selv om de kan synes store er Bik Bok en liten aktør i internasjonal sammenheng. De har ingen stor administrasjon heller. Men han hevdet at de er åpne for samarbeid med nye designere, og som en del av Varner-gruppen har de muskler nok til å legge penger på bordet og sponse talentprisen. Debatten pekte på behovet for større dialog mellom de ulike aktørene i bransjen, og det ble avslørt store gap mellom deltagerne og manglende kunnskaper fra alle kanter i panelet. Både representanten for motemagasinene, produsenten og designerne viste at de kunne alt for lite om hverandre.
Bik Bok Runway Award ble vunnet av Anne Karine Thorbjørnsen med antrekk som var langt mer fantasifulle enn det vi forbinder med Bik Bok. Men med litt tilpasning kan det godt være at vi kan se noen av plaggene hennes som en del av kommende Bik Bok-kolleksjoner. I tillegg til 100 000 kroner i prispenger og en visning ved neste Oslo Runway i februar, stiller klesfirmaet med en mentor hvis Thorbjørnsen skulle ønske det. Det er et tilbud hun bør benytte seg av, for selv om hun har utdanning fra London og har flere kolleksjonsvisninger bak seg, i London, Stockholm og Oslo, kan Bik Bok tilby henne kunnskap om kommersielle tilpasninger som hun antagelig ikke har.
Det var imidlertid Edda Gimnes som utviste størst fantasi under prisvisningen. Med en spektakulær kolleksjon med skulpturelle former og rå, sort-hvit dekor skilte hun seg klart ut. Som designer har hun allerede tenkt merkevare, og presenterte seg som EDDA. Hun er nettopp ferdig utdannet fra London College of Fashion, og ble trukket frem som en av ti ferske studenter som New York Times mener vi bør følge. Også de tre andre finalistene, Beate Godager, Bror August og Camilla Reinfjell, har erfaring og ambisjoner så det holder.
Debatten tirsdag avslørte stort sprik mellom de kreative designerne og de kommersielle aktørene. Samtidig var det enighet om behovet for å samarbeide. Kreative bransjer er antagelig de næringene der vi har grunn til å forvente størst fremtidig vekst, nå som oljebransjen blir redusert. Men støtteapparatet fungerer ikke godt nok, og det ble påpekt at Innovasjon Norge har store utfordringer med å tilby riktig oppfølging til gründere innenfor kreative næringer. Samtidig er det et relativt stort antall norske klesmerker som gjør det bra, men som går under radaren og lar være å vise seg frem på moteukene. Men de er – og forblir? – små i internasjonal sammenheng.
Debatten rundt insentivordningen for å tiltrekke seg utenlandske filmproduksjoner til Norge viser at vi fortsatt bare er i startgropen for hva vi kan få til innen kreative næringer. Men skal vi lykkes må politikerne med regjeringen i spissen kjenne sin besøkelsestid og være langt mer åpne for å bidra til næringsutvikling. Nærings- og kulturdepartementene slåss på samme arena, og det er behov for en avklaring og et utvidet samarbeid med de kreative bransjene. Norske klesbutikker omsatte for 32 milliarder i fjor. Norske klesmerker stod for en alt for liten del. Oppsiden er stor hvis forholdene legges til rette for det.