For snøen er ikke så dyp som den bruker å være. Hvis den er der i det hele tatt. Sånn var også juleferien. Vinteren kom sent i år. Dette er begynnelsen på klimaendringene.
Det blir stadig færre dager med natursnø og skiføre. I Oslo har vi de siste 30 årene mistet en hel måned med skiføre. Og i framtiden vil de verste vintrene vi har sett, bli den nye normalen. Klimaforskerne slår fast at Oslo-vinteren i 2080 gir 2 (!) skidager totalt.
Klimaendringene er i gang, og vi merker konsekvensene. Snøfrie vintere, mangel på natursnø, er bare et av mange symptomer.
Jeg er vokst opp med skiturer og lange dager på et islagt vann med pilkestikke på jakt etter ørret. I møte med konsekvensene av klimaendringene spør jeg meg selv, vil jeg kunne ha med meg mine barn på slike turer i framtida? Klimaendringene rammer her og nå, og konsekvensene vil bli mer merkbare.
I Norge vil vi merke mer ekstremvær, mer nedbør, flom og ras. Det er dramatisk å miste hjemmet sitt i flommen. Dramatisk er det også for de mange millioner av mennesker ellers i verden som i dag er på flukt fra klimaendringene. Som mister liv og hjem, livsgrunnlag og landarealer.
For klimakampen handler om folk. Om bonden i Syria som ble drevet inn til byen på grunn av tørken. Om våre barn skal få de naturopplevelsene vi fikk.
Den snøfattige vinteren og det rare været er en påminnelse til oss alle. Det er for sent å stanse klimaendringene, men vi kan og vi må bekjempe dem. Da kan vi ikke fortsette som før, vi kan ikke fortsette å øke klimagassutslippene.
I løpet av de neste tiårene, i min levetid, må vi til null utslipp. Derfor må spørsmålet til oss politikere i stortingsvalget bli, vil du til null? Og er svaret nei, er det ikke godt nok.