Debatt

Skal jeg orke dette?

Det skremmer meg at et budskap om frihet har endt i sinne og trusler.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Telia har sluppet en reklamefilm med et budskap om å være trygg, fri og seg selv. Den falt ikke i smak hos alle, og grunnen til det er at en kvinne tar av seg hijaben i filmen.

På et punkt i reklamen som har navnet «Freedom», observerer vi to jenter på hver sin side, med en hijab. Den ene jenta står foran speilet og fester hijaben rundt hodet. Hun har et alvorlig blikk og ser litt engstelig ut der hun står, men også selvsikker i valget hun har tatt. Den andre ser rett inn i kamera, lar hijaben falle lett ned mot skuldrene idet hun fører hånda gjennom håret og smiler. Rundt begge jentene dukker det opp små «emojier» med hjerter, tomler opp og sinte fjes.

Det som sjokkerer meg, er kommentarfeltene knyttet til reklamefilmen, og de mange reaksjonene som er blitt delt på Facebook. «Denne reklamen underbygger den sterkt hatefulle og demoniserende ideen om at hijab = tvang og det å ta av seg hijaben = frihet», er det en som skriver. «Gratulerer med å øke fordommer og rasisme» og «jævla rasistiske svin», skriver et par andre.

Det er trist at en reklame med et budskap om frihet og individualitet, har fått det til å koke over i alt fra småsinte kommentarer om en «usmakelig» og «stigmatiserende» reklame, til anklager om rasisme og islamofobi, og trusler om mobilisering av venner, familie og lokalmiljøer mot selskapet for å sørge for at de mister flest mulig kunder. Det mest oppsiktsvekkende er truslene som gjorde at Telia uttrykte bekymring for sine ansattes sikkerhet, og som raskt ble en politisak.

Dette er ikke en hijab-reklame. Ikke blir det gjort eller sagt noe fremmedfiendtlig, og ikke fremstilles kvinnene i reklamen som svake eller undertrykte. Likevel tolkes det slik av mange. Et gjennomgående argument, som også Thomas Haile – leder i Islams Lære og Metode – brukte da han gjestet NRK Dagsrevyen tirsdag, er at «man ser at kvinnen som tar av seg hijab virker mer glad og hvis man kan kalle det fri, mens den som har på seg hijab virker mer dyster og lei seg». Andre har ment at Telias fremstilling har en underliggende islamofobisk og diskriminerende agenda, hvilket jeg mener er totalt misforstått.

Jeg har selv frivillig brukt hijab i elleve år. Jeg valgte den bort, og tolker Telia-reklamen helt annerledes enn de som raser. Kanskje fordi jeg nettopp har vært i begge situasjonene og vet det er vanskelige valg å ta. Jeg liker at Telia har brukt sin kunstneriske ytringsfrihet til å problematisere ulike samfunnsspørsmål, og brukt hijab som ett av mange eksempler på valgfrihet.

Hvorfor i det hele tatt bruke hijab i reklamen, spør mange. Hvorfor ikke, spør jeg. Hijabdebatten er kanskje en av de mest slitsomme og polariserte debattene vi har, der særlig muslimhetsen er tydelig. Telia sitt bidrag er ett av de mest konstruktive jeg har sett.

Ikke bare feirer de frihet og selvbestemmelse, men de får også fram diskrimineringen mange møter når de velger selv. For meg er det ikke naturlig å tolke det som islamofobi. Derimot får Telia fram den tosidige hetsen kvinner kan oppleve: Rasisme på den ene siden fordi de velger hijaben, og hetsen noen opplever i eget miljø når de velger den bort. I begge tilfellene har kvinnene tatt frie valg, men menneskene rundt gjør det vanskelig for dem å være seg selv. Det illustreres godt med de sinte fjes-emojiene som dukker opp rundt jentene i filmen.

Så vil jeg ærlig innrømme at jeg, som mange andre, ofte vegrer meg for å delta i den evigvarende og ekstremt utmattende hijabdebatten, selv om jeg mener den er viktig. Halvveis i denne kommentaren kjente jeg den samme følelsen jeg kjente på da jeg var på mitt mest aktive i hijabdebatten: Skal jeg orke dette? Og det er trist, for vi trenger debatten. Hijabdebatten er viktig, faktisk livsviktig for mange kvinner, men slik den er i dag, gjør den mer harme enn godt.

Den kan oppleves angripende, fordomsfull, umyndiggjørende og anklagende for kvinnene det snakkes om. Ofte kuppes også samtalen av samfunnets ytterpunkter. Enten er du en undertrykket hijabkledd kvinne, som de jeg kaller hobbyfeministene, de som er feminister når det passer dem og når det gjelder minoritetskvinner, har gitt seg selv i oppdrag å redde, eller så er du en skam for miljøet ditt, oppmerksomhetssyk og falsk muslim når du tar av deg hijaben.

Det er frustrerende å hele tida gå i selvforsvar, bruke timer på debatter for å overbevise om at det var et fritt valg, at du fordømmer tvang og gjerne vil være en forkjemper for valgfriheten, og at det på absurd vis nærmest kreves av deg at du forklarer deg om ditt eget liv, om et dypt personlig valg. Ikke minst er det veldig vondt for dem som tvinges og presses til å bruke hijab, og risikerer represalier for å velge den bort, å stå i den kampen alene. Det blir slagmark om kvinnekroppen og hennes rett til egne, selvstendige og frie valg, men kvinnen selv blir sjeldent hørt i det som gjelder henne.

Det er mange som sier at de setter frihet høyt, men som i sin praksis ikke gjør det. For er di en av forkjemperne for at kvinner skal få gå i hijab, bør du være en minst like stor forkjemper for kvinners rett til å droppe den. Alt annet er hyklersk.

Samtalen om hijab er viktig. Nyansene er viktige. Perspektivet Telia har tatt med i reklamen sin, er viktig. Derfor valgte jeg igjen å ta debatten og orke å skrive ferdig denne kommentaren. Og jeg vil faktisk si jeg er takknemlig for at Telia problematiserer valgfrihet i dagens samfunn på denne måten. For hvor fri er du egentlig, hvor reell er din frihet, om du ikke har alternativer å velge mellom?

Mer fra: Debatt