Kilder har overfor VG beskrevet forsøket som del av en maktkamp i Telenor. Det er også blitt hevdet at Brekke forsøkte å flytte Svendsen allerede i 2015, da han tok over som konsernsjef. Da skal det ha vært Ungarn han ville flytte henne til.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har avvist å ta stilling til uroen, men ifølge TV 2 har styreleder Gunn Wæstad orientert departementet om «fakta i saken».
Telenor har for vane å flytte nokså hyppig på sine toppledere. Sigve Brekke har forklart at de ønsker å sikre at lederne har bred internasjonal erfaring. Angivelig er det ansett som gunstig å ha jobbet i Asia dersom man ønsker seg oppover i selskapet. Av den grunn skal flere kvinner ha valgt å se seg om etter jobb utenfor Telenor. Familiehensyn kan gjøre en slik flytting vanskelig. Svendsen skal ha takket nei til å bytte jobb, nettopp av hensyn til familien.
Telenor står fritt i å ha en strategi der toppledere flyttes jevnlig. Det kan sikkert ha sine fordeler at hver enkelt ikke sitter for lenge i samme posisjon. Samtidig er risikoen at en slik praksis skaper unødig mye støy. Hyppig rullering fordrer at man har lederkandidater som har mulighet til å flytte potensielt langt. Det setter begrensninger for hvem som kan komme seg til topps i selskapet.
Spørsmålet er også hvordan denne praksisen kan brukes til å håndplukke hvem konsernsjefen ønsker rundt seg til enhver tid. Dersom Svendsen hadde takket ja til jobben i Asia, ville hun med det ikke lenger være en del av konsernledelsen. Med konflikten rundt ansettelsen av Brekke, og Telenors problemer med å sikre kvinner i toppledelsen i mente, framstår det som om Asia-flyttingen er et trekk for å sørge for at Svendsen holdes på avstand. Det er ikke et inntrykk som Telenor er tjent med å gi.