ANNONSE
KRISE: Uttørringen av Tsjadsjøen har enorme konsekvenser for de 68 millioner menneskene som er avhengige av vann fra sjøen. FOTO: STEFAN HEUNIS/NTB SCANPIX

KRISE: Uttørringen av Tsjadsjøen har enorme konsekvenser for de 68 millioner menneskene som er avhengige av vann fra sjøen. FOTO: STEFAN HEUNIS/NTB SCANPIX

Vis bildetekst

20-02-2017

Sjøen som forsvant

Humanitære kriser oppstår ikke bare, de utvikles over tid. Og vannes og gjødsles av ignoranse.

Denne uka er Norge vert for en giverlandskonferanse om situasjonen rundt Tsjad-sjøen i Afrika. Sammen med Nigeria, Tyskland og FN samler Det norske utenriksdepartement aktører på Holmenkollen Park hotell for en dags samtaler om hva man skal gjøre for de rundt 11 millioner menneskene som nå trenger assistanse i fire afrikanske land. I innkallingspapirene til konferansen heter det at denne humanitære krisen ble mer eller mindre ignorert i løpet av 2016.

Det er blitt litt av en klisjé, dette med glemte kriser, glemte kriger og blinde flekker. I dette tilfellet er det ikke snakk om verdens minst kjente konflikt (hard konkurranse der), eller en glemt krise, allikevel må det sies at i forhold til hvor mange mennesker som er rammet, er dette en betydelig humanitær krise verden har vært sen til å reagere på. Den humanitære krisen som denne uka skal diskuteres i Holmenkollen er en krise med sammensatte forklaringer, og hvor de forskjellige årsakene forsterker hverandre.

Da Nigeria, Niger, Tsjad og Kamerun ble selvstendige nasjoner for litt mer enn 50 år siden var Tsjadsjøen en av Afrikas store sjøer, full av fisk ga den mat og arbeidsplasser til folk i alle fire landene. Sjøen lå i fordypningen vi kaller Tsjadbassenget og fikk tilsig fra høyereliggende områder i Sentral-Afrika. Satellittbilder satt sammen av FNs miljøorganisasjon UNEP viser hvordan sjøen de følgende tiårene nesten tørker ut. Den store vannmengden som en gang strakte seg langt inn i fire land er blitt til en samling pytter, omgitt av noen våtmarker og grønnere områder. Det som kalles sjøen i dag utgjør et areal på kun 5 prosent av det arealet sjøen hadde i 1963. Og med sjøen ryker fisken, men også jordbruk og kvegdyrhold. Fortsatt er rundt 68 millioner mennesker avhengig av vann fra sjøen. Uttørkingen er både en miljømessig katastrofe og en samfunnsøkonomisk katastrofe.

Det finnes minst to viktige forklaringer på at Tsjadsjøen forsvinner: Den ene er menneskelig aktivitet i form av vanningssystemer til jordbruk og overbeiting som har endret vegetasjonen i området. Når den skaden først er skjedd har krympingen blitt forsterket av temperaturstigning, altså klimaendringer. Den humanitære krisen rundt Tsjad-sjøen er altså blant de første virkelig store krisene hvor klimaendringer helt klart er en av årsakene.

Den andre store forklaringen i krisen rundt Tsjadsjøen henger sammen med den første. Aktivitetene til den radikale sekten Boko Haram henger selvsagt sammen med en dyp økonomisk krise i det området i Nigeria hvor Tsjadsjøen ikke lenger finnes. Tidligere fiskerlandsbyer ligger nå i ørkenen, handel i jordbruksvarer, kveg og fisk er vekk. Kort sagt, livsgrunnlaget har tørket ut i Borno, delstaten der Boko Haram oppsto og har vært mest aktive. Deres nå seks år lange kampanje har forsterket elendigheten, ført til stans i en del av den gjenværende økonomiske aktiviteten og tvunget minst to millioner på flukt bare i Nigeria. Der det før var en sjø og beitemarker er det nå en krigssone. Minst en halv million nigerianere er på flukt utenfor Nigeria. Boko Haram har også vært aktive i alle de tre andre landene som omgir Tsjad-bassenget. Det ryktes til og med at sekten har noen av sine gjenværende baser ute i selve sjøen, på små øyer som har oppstått.

En ting til har bidratt til at krisen rundt Tsjadsjøen nå er blitt så alvorlig som den har blitt. Sendrektighet og neglisjering. I Niger, Nigeria og Kamerun er det snakk om avsidesliggende kroker med lite infrastruktur og utvikling. Nigerianske myndigheter har med all mulig grunn også blitt beskyldt for å ha oversett hvilken trussel Boko Haram var i altfor lang tid. Videre har det internasjonale samfunn, med blikket rettet mot Midtøsten, ikke klart å se hva som var i anmarsj rundt den stadig fordampende sjøen i Sahel. For en krise av dette omfanget må løses av et bredere internasjonalt initiativ. Muligens var det ikke lett å få øye på hva som skjedde i Sahel før flyktninger fra området bokstavelig talt kom landeveien over Sahara og satte seg i båter mot Europa. Krisen rundt Tsjadsjøen er en av årsakene til at antallet flyktninger, som med livet som innsats forsøker å nå Europa fra Libya, ikke avtar.

Om uttørking av en sjø kan skape en perfekt storm er det altså det som har skjedd i Tsjad-bassenget. Det er bare å håpe at tåka letter fredag i Holmenkollen.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!