Debatt

Sivilsamfunnet er viktigere enn styreverv

Sivilsamfunnet spiller en betydelig rolle i Norges utviklingsinnsats. Ikke først og fremst gjennom styreverv, men gjennom utrettelig innsats i utviklingslandene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I et innlegg 12. september skriver Katerini T. Storeng og Antoine de Bengy Puyvallée at jeg «idealiserer sivilsamfunnets rolle som vaktbikkje». De viser til at sivilsamfunnet besitter færre styreverv i globale partnerskap som jobber for bedre helse, enn det representanter for næringslivet gjør. De konkluderer med at sivilsamfunnet «kan gi falsk legitimitet til partnerskap som først og fremst fremmer næringslivets interesser og verdier». Og advarer mot å idealisere sivilsamfunnsdeltakelse. På den ene siden mener de altså at det er et problem at det er for liten sivilsamfunnsrepresentasjon. På den andre siden advares sivilsamfunnet mot å engasjere seg i slike partnerskap i det hele tatt. Det resonnementet biter seg selv i halen.

Sivilsamfunnet er en vesentlig del av mange partnerskap mellom myndigheter og næringsliv. Men sivilsamfunnet bidrar ikke først og fremst med legitimitet gjennom styreverv i globale fond. Vi trenger både innovasjonsevnen og kapitalen i privat sektor hvis vi skal oppnå utvikling.

Å måle sivilsamfunnets innflytelse i antall styreverv undervurderer sivilsamfunnets viktige arbeid for utvikling i verden. Sivilsamfunnsorganisasjoner forvalter over 20 prosent av bistandsbudsjettet. Det tilsvarer rundt 7 milliarder kroner hvert år, og nesten 35 milliarder kroner – altså et helt bistandsbudsjett – i løpet av de fem siste årene. Sivilsamfunnet er et verdifullt supplement til det multilaterale samarbeidet. Et viktig korrektiv til myndighetene. Avgjørende for at hjelpen skal komme helt frem til dem den er ment for. Og en drivkraft for at befolkningen i utviklingsland skal engasjere seg og delta i samfunnet.

Sivilsamfunnets verdifulle erfaring, kompetanse og tilstedeværelse i felt er viktigere for rollen som vaktbikkje enn antall plasser rundt styrebordene i Genève. Dessverre ser vi at handlingsrommet for sivilt samfunn blir mindre i mange land. Flere steder blir menneskerettighetsforkjempere og representanter fra sivilsamfunnet utsatt for forfølgelse og angrep. Det er uakseptabelt. Derfor må vi fortsette vårt arbeid for demokrati, åpenhet og grunnleggende menneskerettigheter – og ikke minst bekjempe voldelige angrep mot sivilsamfunnsledere og menneskerettighetsforkjempere.

Mer fra: Debatt