Partileder og finansminister Siv Jensen har havnet i en hengemyr med bråket i SSB. Christine Meyer nøyde seg ikke bare med å smelle med døra da hun gikk. Hun ga finansministeren en politisk smell som ga gjenlyd i Stortinget. Den avsatte SSB-direktøren forteller en helt annen historie om hvorfor hun måtte gå enn den Siv Jensen vil ha oss til å tro.
I mellomtida ruller saken videre med nye avsløringer. Det siste er at innvandringsregnskapet til Erling Holmøy likevel kan ha spilt en rolle da Meyer fikk fyken, og at ingen medlemmer av Statistikklovutvaget, ifølge VG, støtter Siv Jensens forklaring om hvorfor Christine Meyer måtte gå. Jensen hevder at Christine Meyer trosset hennes advarsler om å vente med omorganiseringen av SSBs forskningsavdeling til utvalget hadde levert sin innstilling. Utvalget hadde ikke som mandat å vurdere forskningsavdelingen. Det oppdraget fikk utvalget først etter at Meyer ble avsatt. Aps nestleder Trond Giske er på hogget. Til VG sa han at dette sparker beina under Siv Jensens «bevis» om at departementet hadde bedt Meyer vente med omorganiseringen av forskningsavdelingen.
Dramaet ruller videre med Siv Jensen i hovedrollen. Rollen er krevende. Den stjeler av finansministerens verdifulle tid og tar oppmerksomheten vekk fra behandlingen av statsbudsjettet.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil til bunns i saken. Komiteen har sendt brev til Jensen og bedt om svar på mange spørsmål. Finansministerens svar er ikke gode nok for komiteen, som sender nye brev. Fra sidelinjen kommenterer Christine Meyer brevvekslingen. Hun hevder at Siv Jensens svar ikke er korrekt og dekkende for saken. Fortsettelsen følger.
Ap-leder Jonas Gahr Støre gjør livet surt for Frp med Nobelsaken. Han reagerte sterkt da Frps stortingsgruppe nominerte Carl I. Hagen til medlem av Nobelkomiteen. Støre fikk flertallet i Stortinget med på stormen mot Frp. Samtlige partier med unntak av Frp vil ha et annet forslag enn Hagen på bordet når Stortinget velger medlemmer til Nobelkomiteen.
Carl I. Hagen er vararepresentant til Stortinget, så det kan hende at han møter i huset på Løvebakken samtidig som det skal være Nobelmøte i huset på Drammensveien. Tanken på slik rolleblanding fikk Støre til å se rødt. Han husker fra sin tid som utenriksminister hvor vanskelig det var å få kineserne til å forstå at Nobelkomiteen er uavhengig og ikke Stortingets og regjeringens forlengede arm, da Nobelkomiteen ga fredsprisen til Liu Xiaobo. Thorbjørn Jagland, Nobelkomiteens leder den gangen, ble riktig nok valgt inn i komiteen mens han fortsatt var stortingsrepresentant og dessuten stortingspresident. Men Jagland var på vei ut av Stortinget da han ble valgt. Carl I. Hagen er nyvalgt vararepresentant for fire år. Det gjør en forskjell, hevder Støre.
Hagen gir seg ikke. Han mener at han ikke har fått den heder av nasjonen og sitt parti som han fortjener. For seks år siden ble han dumpet av Frp som komitémedlem. Gruppa med Siv Jensen som leder, gikk for gjenvalg av Inger Marie Ytterhorn i Nobelkomiteen. Hagen ble sur. Nå sitter Siv Jensen i regjeringen og har ingen mening om hvem stortingsgruppa bør nominere til Nobelkomiteen. Frps stortingsgruppe kommer til å holde fast på Carl I. Hagen. Hvis ikke flertallet på Stortinget kommer opp med en motkandidat, vil Frp sørge for at Hagen blir valgt. Det er ikke nødvendig at flertallet i Stortinget støtter ham. Det siste er at Hagen sier han vil trekke seg som vararepresentant hvis han blir valgt til Nobelkomiteen. Det er ikke mulig å trekke seg fra Stortinget, men det er mulig å trekke seg fra Nobelkomiteen.
Sylvi Listhaug har trøbbel. Oktoberbarna blir ikke returnert til Afghanistan før deres sak er behandlet på nytt. Et nytt nederlag venter henne. I asylforliket i 2015 sørget Ap og Sp for at innvandringsministeren fikk rett til å instruere Utlendingsnemnda (UNE). Ap og Sp vil nå trolig sørge for Listhaug fratas retten. For første gang har Stortinget dermed vingeklippet innvandringsminister Listhaug.
Sylvi Listhaug og Siv Jensen kan skrike så mye de vil om at døra åpnes på vidt gap for asylsøkerne. De skriker for døve ører. Det er ikke saklig dekning for å påstå at justeringen av asylpolitikken vil øke strømmen av afghanere til Norge.
Olje- og energiminister Terje Søviknes sliter også. Norges Bank har sendt brev til Siv Jensen og bedt henne om å ta oljen og gassen ut av oljefondet. Finansanalytikerne ser at oljebransjen rir mot solnedgangen. Markedet tror ikke på statsrådens oljeoptimisme. Søviknes er ute å kjøre med Goliat-feltet. Han er kraftig kritisert i Stortinget for mangelfull og uriktig informasjon om lønnsomheten i feltet. Tallene han ga Stortinget har vist seg ikke å stemme. Det er sannsynlig at utbyggingen, som skulle koste 32,6 milliarder, men som endte på 50,8 milliarder, aldri blir lønnsom for staten. Goliat vokser til å bli en kjempeskandale.