2008: Statsminister Jens Stoltenberg (i midten), miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (t.v.) og Brasils miljøminister Carlos Minc (t.h.) utforsker regnskogen i Amazonas. Denne høsten inngikk Norge og Brasil en intensjonsavtale om regnskogsamarbeid. Siden da har Norge bidratt med over åtte milliarder kroner. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/NTB SCANPIX

2008: Statsminister Jens Stoltenberg (i midten), miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (t.v.) og Brasils miljøminister Carlos Minc (t.h.) utforsker regnskogen i Amazonas. Denne høsten inngikk Norge og Brasil en intensjonsavtale om regnskogsamarbeid. Siden da har Norge bidratt med over åtte milliarder kroner. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Sett foten ned. Nå!

Det som har skjedd i Brasil i januar krever handling fra Norge.

Kjære Erna, Ola, Olaug og Dag Inge. Nå er regjeringsforhandlingene ferdige, og Spire mener det er viktig at dere vender blikket mot Brasil. Dere må faktisk sette ned foten. Nå!

Til tross for lite omtale i norske medier er det som har skjedd i Brasil i januar noe vi er nødt til å bry oss om. Brasils nye president Bolsonaro er nå tatt i ed, og han ligger ikke på latsiden. Han vil frata urfolksdirektoratet retten til å regulere urfolks landområder, og flytte rettighetene til landbruksdepartementet. Landbruksdepartementet står ansvarlig for mesteparten av avskogingen i Brasil. Hvorfor er dette kritisk? Ikke bare vil det ramme marginaliserte grupper i samfunnet som urbefolkning, men urfolk er svært viktige beskyttere av regnskogen. Ifølge NTB innebærer Bolsonaros tiltak at regler som sikrer både urfolksrettigheter og naturvern svekkes. Riktignok må forslaget behandles i Brasils nasjonalforsamling, og konsekvensene av en slik administrativ endring er uklare. Likevel tenker vi i Spire at vi som miljøorganisasjon skal ta presidenten på hans ord, følge det gode gamle føre-var-prinsippet og ta dette på alvor.

Hva har Norge med dette å gjøre? For det første bør vi bry oss om den enorme effekten dette kan ha på de globale klimaendringene og verdens biomangfold. Amazonas kalles ikke «verdens lunger» uten grunn. Med fjorårets sommer friskt i minne bør det ikke være nødvendig å påpeke at alle blir påvirket av disse klimaendringene. For det andre har vi store interesser i Brasil. Regnskogsmilliardene og det faktum at over 100 norske selskaper er etablert i Brasil gjorde at vi i 2017 var Brasils åttende største investor. Nevnte jeg Bolsonaros prioritering av landbruksinteresser? Her er Norge også involvert. Norsk matproduksjon baserer seg i stor grad på import av soya, i stor grad fra Brasil. Ifølge Framtiden i Våre Hender var det i 2017 ca 300.000 tonn soya i laksefôr og om lag 200.000 tonn soya i kraftfôr. 87 prosent av soyaimporten til laksefôr var fra Brasil, og tilsvarende 45 prosent til kraftfôr.

Slike størrelser på norske investeringer og norsk import gir makt. Makt til å sette foten ned når det er nødvendig. Det er på høy tid at vi gjør det nå! Aftenposten argumenterte i 2017 for at den tidligere brasilianske presidenten Temer måtte få tydelig beskjed om at Norge vil redusere sitt bidrag til Amazonasfondet hvis ikke Brasil jobbet for å redusere avskogingen. Med Bolsonaros nye politikk er det ikke tvil om at Norge nå også må gjøre drastiske endringer i partnerskapet med Brasil. Dessverre, miljøvernminister Ola Elvestuen, ser vi ikke tegn på at du tar denne situasjonen på alvor. I et intervju med Bistandsaktuelt i desember kom du kun med utsagn om å opprettholde status quo, at Norge skal følge den eksisterende avtalen og fortsette å være partner fremover slik som tidligere år. Riktignok har det nettopp vært jul, men med Brasils nye administrasjon kan vi ikke følge «same procedure as last year».

Det må knyttes klare krav til regnskogsmilliardene, men kanskje enda viktigere er det å endre norsk landbruk og norsk oppdrettsnæring. Norge kan ikke være en pådriver for avskoging. I dag er vi avhengige av å importere soya til norsk landbruk og oppdrettsnæring, men det betyr ikke at dette er vårt eneste alternativ! Spires rapport fra 2015, «Soyalandet», inneholder en rekke forslag til forbedring av norsk landbruk. Beitemark er en ressurs som i dag gror igjen fordi den ikke tas i bruk. Dette reduserer også biomangfoldet i områdene. Regjeringen må gi insentiver til norske bønder for at de skal ta i bruk norske fôrressurser framfor å velge import av kraftfôr. I tillegg må det satses stort på forskning på hvordan vi kan utnytte tradisjonelle og utradisjonelle norske fôrressurser på en bedre måte. Eksempler på sistnevnte er tang, alger og norskproduserte belgvekster.

Videre må vi nå enda grundigere evaluere hvordan vi faktisk opptrer i Brasil. Norad kom i 2018 med en evaluering som viser at norske næringslivsaktører, og statlige investeringer i utviklingsland ikke godt nok følger opp aktsomhetsvurderinger av menneskerettighetsbrudd. Hvis Bolsonaros nye politikk iverksettes vil urbefolkning og andre grupper som lever i eller i nærheten av Amazonas være mer sårbare enn noen gang. De trenger beskyttelse og støtte, ikke flere eksterne trusler fra norske aktører som handler uforsiktig. Brennpunkt-dokumentaren «Et lite stykke regnskog» som omhandler Hydro-skandalen i Barcarena illustrerer dette godt.

Norge ønsker med regnskogsatsingen sin å være et foregangsland på naturvern og klimatiltak. Ignorerer vi Brasils nye politikk, og miljøkonsekvensene av vårt eget landbruk, mister vår egen utenriks- og klimapolitikk legitimitet. Norge må knytte betingelser til regnskogsmilliardene og nøye overvåke konsekvensene av norske investeringer og samarbeidet med Brasils nye regime. Vårt samarbeid med Brasil kan ikke gjemme seg under tåkepratet rundt bærekraftsagendaen mot 2030. Alvoret i situasjonen krever handling akkurat NÅ.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!