Det er virkelig ingenting jeg elsker mer enn symbolpolitikk! Store ord, tomme og hullete planer og krokodilletårer. Masse krokodilletårer. Som minoritetskvinne trekkes jeg ofte inn i andres symbolpolitikk. Det er en ære å være enkeltes alibi når de skal sverte meningsmotstanderne sine (les: jeg er ironisk). Jeg skulle gjerne holdt kjeft men jeg er drittlei denne kjedelige runddansen.
Det er ikke ofte jeg provoseres av innvandrings-og integreringsministeren Sylvi Listhaug. Jeg har fått med meg at det er nettopp det statsråden ønsker. Men da jeg leste intervjuet hennes hos Aftenposten, så jeg rødt. Listhaug kritiserer feministeliten for å ikke være tilstede. Jeg vet jeg ikke er den eneste minoritetskvinnen som blir fornærmet når politikere holder på slik; når de taler på vegne og ikke med deg. Vi minoritetskvinner har varierende hudfarger og klesstil, enkelte av oss lukter krydder, noen snakker flytende norsk og andre gebrokkent, enkelte er høylytte, mange er fargerike og jævlig stolte over det, men vi, på tvers av våre ulikheter, er ikke stokk dumme. Denne liksom-solidariteten gjennomskuer vi.
Hva eksakt har Listhaugs eget parti gjort for minoritetskvinner som meg de årene de har regjert? Jeg vet det er lett å sparke nedover, peke fingre og komme på fengende navn som feministeliten om sine meningsmotstandere, men hva eksakt har makthaverne gjort? Jeg kan ramse opp det de forskjellige kvinneorganisasjonene Listhaug går hardt ut mot, har gjort for å styrke rettighetene til kvinner som meg. Og det med ustabil medlemsstøtte og ikke regjerings lommebok. På hvilken måte kjemper Listhaug og hennes parti for å forbedre minoritetskvinners rettigheter? På hvilke områder utspiller statsråden de hun kritiserer?
Det er ikke ofte jeg provoseres av innvandrings-og integreringsministeren Sylvi Listhaug. Jeg har fått med meg at det er nettopp det statsråden ønsker. Men da jeg leste intervjuet hennes hos Aftenposten, så jeg rødt. Listhaug kritiserer feministeliten for å ikke være tilstede. Jeg vet jeg ikke er den eneste minoritetskvinnen som blir fornærmet når politikere holder på slik; når de taler på vegne og ikke med deg. Vi minoritetskvinner har varierende hudfarger og klesstil, enkelte av oss lukter krydder, noen snakker flytende norsk og andre gebrokkent, enkelte er høylytte, mange er fargerike og jævlig stolte over det, men vi, på tvers av våre ulikheter, er ikke stokk dumme. Denne liksom-solidariteten gjennomskuer vi.
Hva eksakt har Listhaugs eget parti gjort for minoritetskvinner som meg de årene de har regjert? Jeg vet det er lett å sparke nedover, peke fingre og komme på fengende navn som feministeliten om sine meningsmotstandere, men hva eksakt har makthaverne gjort? Jeg kan ramse opp det de forskjellige kvinneorganisasjonene Listhaug går hardt ut mot, har gjort for å styrke rettighetene til kvinner som meg. Og det med ustabil medlemsstøtte og ikke regjerings lommebok. På hvilken måte kjemper Listhaug og hennes parti for å forbedre minoritetskvinners rettigheter? På hvilke områder utspiller statsråden de hun kritiserer?
Statsrådens hykleri er heller ikke til å ta feil av. I den samme artikkelen innrømmer hun at hun betraktet Stortingets avvisning av Frp´s innstramminger rundt familiegjenforening, som et bittert tap. Jeg tenker det ikke er vanskelig for en som virkelig ikke bryr seg, å betegne noe så stort som et bittert tap. Jeg ser statsrådens strenge taktikk og strategi, som hun skryter så ofte av i intervjuer, når hun betrakter ulike menneskers liv som noe å gamble og vinne på. Listhaug vil kjempe for minoritetskvinnenes rettigheter i samme åndedrag som hun ønsker å stramme regelverket på en måte som etterlater de samme kvinnene, ensomme og uten sine kjære. Er det slik Frp ønsker å beskytte minoritetskvinnene? Drukne dem i ensomhet?
Det er ingen nyhet at Frp står for en splittende politikk som caterer til en gruppe i det norske samfunnet. Fiendtlig og splittende retorikk, innstramninger i utlendingsloven, rasisme, raseteori, glorifisering av korstog osv. Listen er lang. Alt dette går utover de marginaliserte minoritetene i samfunnet, og jo det innebærer også de minoritetskvinnene Listhaug ønsker å beskytte. Med alt dette i bakhodet, så er det vanskelig å ikke mene at det tales med to tunger. Det som sies i media og det man gjør, samsvarer dessverre ikke.
Som stolt minoritetskvinne og feminist, føler jeg at Listhaug dytter oss minoritetskvinner foran seg kun for politisk spill. Vi minoritetskvinner er av verdi for Listhaug bare når hun er ute og fisker etter nye stemmer fra mennesker som misliker feminister sterkt. I et innlegg hos Aftenposten skrev jeg at dette er antifeminister og kommentarfeltkrigere. Du har helt sikkert støtt på dem du også. Du vet, de som ikke bidrar selv men som bare venter på at feministene alene skal ta alle kampene og vaske enhver skitten flekk. Hvis Listhaug virkelig brydde seg om minoritetskvinner hadde hun blant annet muligheten til å vise det under markeringen mot rasisme i Grünerløkka noen uker tilbake. Fikk du med deg den hendelsen, kjære statsråd? Du som bryr deg så mye om oss minoritetskvinner. Førti år gamle Safiyo Esse Salah ble knivstukket av noen som ropte jævla svarte muslimske mødre. Gjerningsmannen etterlot Salah med knivstikk i begge armer og psykiske påkjenninger som hun sent vil glemme.
Av hensyn til den opptatte timeplanen, fått med meg at det snart er valg, råder jeg statsråden til å gjøre en simpel ting; ta oppvask innenfor egne rekker. For det er Listhaugs og Frp´s hatske retorikk som har skapt grobunnen for hatkriminalitet som Salah opplevde. Før dette skjer må den resterende norske befolkningen som er utsatt for denne type hatprat og hatkriminalitet, fortsette med å liste seg rundt eggeskallet til enkeltes farlige fordommer.
Av hensyn til den opptatte timeplanen, fått med meg at det snart er valg, råder jeg statsråden til å gjøre en simpel ting; ta oppvask innenfor egne rekker. For det er Listhaugs og Frp´s hatske retorikk som har skapt grobunnen for hatkriminalitet som Salah opplevde. Før dette skjer må den resterende norske befolkningen som er utsatt for denne type hatprat og hatkriminalitet, fortsette med å liste seg rundt eggeskallet til enkeltes farlige fordommer.