RONALD BYE fotografert i sitt hjem, 21. april 1997. Bye har skrevet en bok om de hemmelige tjenester. Portrett i sitt hjem.

RONALD BYE fotografert i sitt hjem, 21. april 1997. Bye har skrevet en bok om de hemmelige tjenester. Portrett i sitt hjem.

Vis bildetekst
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB / SCANPIX

24-09-2018

«Sersjanten» Ronald Bye er død

Ronald Bye omtalte seg som leder av sersjantkorpset på Arbeiderpartiets partikontor på Youngstorget.

Da han kom med sin selvbiografi i 1987, fikk boka karakteristisk nok navnet «Sersjanten». Det var ikke lett for unge Ronald å overta som partisekretær i 1969 etter Haakon Lie, den mest ruvende og mektigste partisekretæren i norsk partihistorie. Det var store sko å fylle. Ronald Bye fylte skoene, i alle fall i starten, på en utmerket måte.

Stortingsvalget i 1969 ble en triumf for Ap. Det manglet ikke mange stemmene på at Ap hadde fått rent flertall på Stortinget. Ap gikk fram til 46,5 prosent. Det var et resultat på linje med det partiet oppnådde med Einar Gerhardsen og Haakon Lie på 1950-tallet. Jeg husker Ronald Bye som en meget energisk og dyktig valgkampgeneral.

Roald var en Ap-mann av hel ved som det heter. Oslo-gutten kom fra en solid arbeiderfamilie. Han utdannet seg til maskinreparatør. Han kom tidlig med i det fagligpolitiske arbeidet. Han ble sekretær i AUF og avanserte videre over til LO som distriktssekretær i Finnmark og senere Oppland. Fra LO bar det så rett til topps som partisekretær i Ap.

Ronald Bye engasjerte seg sterkt på ja-siden i Ap forut for folkeavstemningen om EF i 1972. Ja-siden vant landsmøtet, men det kostet. Ronald Bye ble framstilt som en hauk i oppgjøret med venstresiden i tida etter folkeavstemningen. Det ble nestleder Reiulf Steen og ikke partisekretær Bye som tok jobben med å hindre full splittelse i Ap. Statsminister og partiformann Trygve Bratteli følte med rette presset fra partisekretæren forut for det berømte Gjøvik-vedtaket der Bratteli stilte kabinettsspørsmål til folket. I sin tale til det «lille» landsmøtet sa statsministeren at regjeringen ville gå av hvis det ble nei i folkeavstemningen.

Ronald Bye fikk viljen sin, men Gjøvik-vedtaket virket ikke slik han hadde tenkt. Det slo tilbake på Ap under valgkampen forut for folkeavstemningen. Nå må det sies at Ronald ikke var alene om å mene at regjeringen måtte gå av ved et nei. Flertallet av statsrådene mente det. LO var av samme mening og vi støttet det på lederplass i Arbeiderbladet som Dagsavisen het den gangen.

Ronald Byes dager som partisekretær var i praksis over da Trygve Bratteli i en bisetning til landsstyret opplyste at nestleder Reiulf Steen ville overta den daglige ledelsen av partikontoret. Ap har aldri vært noen søndagsskole, som Ronalds forgjenger Haakon Lie uttrykte det.

I selvbiografien «Sersjanten» avslørte Ronald Bye Aps ulovlige overvåking av kommunister og andre venstreorienterte i etterkrigstiden. Avsløringen av denne mørke siden i Aps historie tjener Ronald Bye til ære.

Han ble 80 år gammel.


nyemeninger ronald bye Arbeiderpartiet Ap

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!