Regjeringens inkluderingsdugnad må sikre at flere svaksynte og blinde ungdommer kommer i arbeid, og at Nav ikke motiverer unge mennesker til å ta uføretrygd i stedet for å komme i arbeid.
Altfor mange unge mennesker står utenfor arbeidslivet i Norge. Svært mange av disse er mennesker som både kan og vil bidra. Det er mennesker med en funksjonshemning, det er mennesker med hull i CV-en, og det er mennesker som av en eller annen grunn står utenfor arbeidsmarkedet og kjenner på en følelse av ikke å være inkludert.
Dette gjelder også for mange unge synshemmede. 1 av 3 svaksynte og blinde mellom 23 og 36 år har uføretrygd, viser en ny Opinion-undersøkelse. Hele 44 prosent av dem som oppgir at de har uføretrygd, fikk det da de var 20 år eller yngre. 29 prosent søkte da de var 18 år.
Uføretrygd skal være noe som gis når alle andre tiltak for å komme i jobb, er prøvd. Det skal være siste utvei. Imidlertid viser undersøkelsen at uføretrygd er det første tiltaket mange svaksynte og blinde 18-åringer får. Da har man erkjent på et tidlig tidspunkt at mulighetene for å komme i arbeid er svært små, eller ikke til stede. Det er svært kritikkverdig når Nav i en kommentar til undersøkelsen i bladet Velferd, tilsynelatende ikke deler Blindeforbundets bekymring over situasjonen. Her tilbakevises det helt at unge synshemmede skyves over på uføretrygd uten at andre alternativer er forsøkt.
Inkluderingsdugnaden er regjeringens felles initiativ for å få flere i jobb. Det er beklagelig at det må en dugnad til for å få unge, arbeidsvillige mennesker ut i jobb, men vi ønsker likevel tiltaket velkommen. Når hver tredje unge synshemmede får uføretrygd – ja, da er det ingen tvil om at det er nødvendig.
Låten «Styggen på ryggen» til OnkelP skapte gehør da den kom ut i 2014, fordi den handlet om noe alle kan kjenne seg igjen i: følelsen av ikke å komme noen vei her i livet. Slik er det for mange svaksynte og blinde ungdommer i dag. Det er utrolig trist og unødvendig at arbeidsfør ungdom ikke engang gis mulighet til å vise hva de kan her i livet. Norge har et inkluderingsproblem, og det må vi ta tak i.
I inkluderingsdugnaden heter det at minst fem prosent av nyansettelser i staten skal være av personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Som Erna Solberg selv sier det: «Lykkes vi, vil vi få høyere verdiskaping for samfunnet og bedre velferd for alle.»
Halvparten av de unge synshemmede som er intervjuet i undersøkelsen, har høyere utdanning. Det er en høyere andel enn blant folk flest, og viser at synshemmede er en viktig ressurs. Vi har folk med fagbrev, bachelor-, master- og doktorgrad. Vi har blikkenslagere, lærere, prester, bilmekanikere og lærere. Vi har IT-eksperter, massasjeterapeuter og journalister. Vi er funksjonshemmede med høy funksjonsevne. Og fellesnevneren er at så godt som samtlige – 97 prosent – vil jobbe.
Samtidig viser tallene at mange som ikke er på uføretrygd, har fått forslag fra Nav om å søke uføretrygd. Hver tredje sterkt svaksynte har fått dette forslaget. Hadde Nav fått det som de ville, ville dermed nesten halvparten av de spurte vært på uføretrygd! Det er kritikkverdig hvis Nav motiverer unge mennesker til å ta uføretrygd i stedet for å komme i arbeid, eller stå i den jobben de har. Er det fordi det er lettere for Nav å tilby uføretrygd enn å bruke andre verktøy for å få disse ungdommene ut i arbeid?
Vi har hørt politikere si at staten må ansette 1200 personer i året med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en for å nå femprosentsmålet. Dette er ikke uoverkommelig. Ifølge tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er det mange med nedsatt funksjonsevne som står utenfor arbeidslivet, men som ønsker en jobb. I 2017 var andelen 27 prosent, eller omtrent 91 000 personer.
Nesten 100 000 personer holdes altså utenfor en arena de skulle og burde ha blomstret i. Dette er frustrerende for dem som ønsker å jobbe – men det bør det også være for arbeidsgiver. For det er dårlig business når flinke folk ikke får gjøre det de kan. I 2012 ble det gjort en analyse som viser at en økning på fem prosent i arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 13 milliarder kroner over en tiårsperiode. Hver enkelt ny arbeidstaker vil i tiårsperioden bidra med en samfunnsøkonomisk gevinst på nær 900 000 kr!
Norges Blindeforbund mener lav arbeidsdeltakelse blant synshemmede henger sammen med både holdninger og mangel på kunnskap, blant annet om mulighetene knyttet til ny teknologi. Nye teknologiske løsninger innebærer at det er mange oppgaver man kan løse uten å bruke synet. I dag er det vanskelig å nå fram i intervjurundene, fordi så mange ikke forstår at det ikke er arbeidsevnen vår det er noe i veien med.
Erna, la oss hjelpe regjeringen med å nå femprosentsmålet. Det å være selvforsørget og leve av egen inntekt er utrolig viktig; det handler om vår mulighet til å skape en egen fremtid. Det finnes i dag drøssevis med flinke folk som både kan og vil jobbe, og som bare venter på en mulighet. Vi har kanskje nedsatt funksjonsevne, men arbeidsevnen er det ikke noe i veien med.