Debatt

Senterpartiet og Rødt til topps

Opposisjonen hadde fått over 100 mandater ved et stortingsvalg i dag.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det går fram av Poll of polls beregning av gjennomsnittet av alle meningsmålingene for februar. Det hadde blitt et solid flertall for en regjering av Ap, SV og Sp med 90 mandater. Rødt ville ha fått 10 mandater og MDG ett mandat.

Senterpartiet og Rødt er vinnerne i februar. Rødt har sitt sterkeste snitt noensinne med 5,5 prosent. En måling på månedens siste dag i Vårt Land gir Rødt 6,2 prosent. Partiet puster på denne målingen SV i nakken.

Senterpartiet har 13,2 prosent i gjennomsnitt i februar og hele 16 prosent på målingen i Vårt Land. Sp går forbi Frp som landets tredje største parti med god margin. Partiet har ikke hatt en slik framgang siden målingene forut for folkeavstemningen om EU i 1994. Ved stortingsvalget året før folkeavstemningen, oppnådde Sp sitt beste resultat etter krigen med 16,7 prosent. Sp nærmer seg denne historisk gode oppslutningen uten drahjelp fra EU-saken.

Det hevdes at Sps framgang skyldes at partileder Trygve Slagsvold Vedum «gjør alt riktig». Han har stjålet opposisjonsrollen fra Jonas Gahr Støre, sopt til seg det som er igjen av sentrumsvelgere, utfordret Ap som det viktigste partiet for distriktene og han har tatt rollen som leder for de misfornøydes parti fra Siv Jensen. Vedum er også dyktig til straks å slå til mot regjeringens svakeste punkter. Han er godt likt av velgerne. Trygve Slagsvold Vedum snakker et språk som velgerne forstår.

For å kunne manøvrere slik Vedum gjør, må man ha en god porsjon med populisme i bagasjen. Senterpartiet er i dag det nærmeste vi kan komme populisme på norsk.

Det går bra så lenge det er enighet i partiet om hovedlinjen. Nå tyter det fram at ikke alle er glad for at Sp beveger seg stadig lenger vekk fra den grønne linjen, som tidligere Sp-leder Åslaug Haga sto for. Haga var nylig ute og etterlyste en sluttdato for oljevirksomheten. Trygve Slagsvold Vedum kommer ikke til å peke på noen dato. Det gjør heller ikke nestleder og tidligere oljeminister Ola Borten Moe. Partiledelsen bør ta det gryende klimaopprøret i partiet på alvor. En opprivende strid om grønn politikk kan fort vende framgang til tilbakegang.

Motposten til suksessen for Sp og Rødt og til dels SV som ligger godt an med 7,7 prosent, er at Ap ikke klarer å heve seg over nivået fra valget i 2017. Det er Rødt, SV og Sp som sørger for et solid rødgrønt flertall i februar. Velgerstrømmen på venstresiden går i retning andre partier enn Ap. Hovedårsaken er ganske enkelt den at Sp og partiene til venstre for Ap, er flinkere til å fange opp de sakene velgerne er mest opptatt av for tida. I tillegg kommer Giske-saken som fortsatt plager partiet. Velgerne reagerer på at Ap ikke blir ferdig med saken. Trond Giske er ikke bare et problem for Trøndelag Ap. Han ødelegger for hele partiet.

Meningsmålingene bekrefter at Venstre er i dyp krise. Gjennomsnittet i februar er 2,6 prosent. På målingen i Vårt Land ser partileder Trine Skei Grande ett-tallet. Venstre er på vei ut av Stortinget. I Dagbladet kunne Skei Grande lese at ingen partileder har fått dårligere skussmål av egne velgere enn det hun får. Det er folk i Venstre som vil kvitte seg med lederen. Men det skjer ikke nå. Det er bare en uke igjen til partiets landsmøte. Det er for kort tid til å stable en motkandidat på beina.

Det ville heller ikke hjulpet partiet om det skiftet leder. Det er politikken som teller. Venstres politikk druknet da partiet gikk inn i regjeringen. Det er godt mulig at Venstres statsråder kjemper en hard kamp for partiets saker på regjeringsmøtene. Problemet for Venstre er at det vet ikke velgerne. De ser bare et nesten usynlig parti.

KrF er også i krise. Partiets snitt på målingene februar er 3,5 prosent. På Vårt Lands måling får partiet 3,2 prosent. Det ville bare gitt ett stortingsmandat. Det er for tidlig å konkludere, men det er tegn som tyder på at KrF er i ferd med å slå følge med Venstre ut av rikspolitikken.

Mer fra: Debatt