Debatt

Selvrens

Også det siste framskrittet på baderomsfronten kunne hun med hell ha spart meg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er ikke ofte det skjer nye, spennende ting på badet. Heller ikke der, kan jeg egentlig legge til. Men det er ok, det er ok at det ikke skjer stort.

Jeg er en Lano-mann. Ett stykke gul håndsåpe til alt. Og da mener jeg alt, uten å gå i detalj. Også snauser jeg litt sjampo av medlåntakersken eller ungene. Det hender jeg har en deodorant for hånden, men ikke alltid. Etterbarberingsvann? Kun til bryllup og jul. Stæsj i håret? Kun når man er nyklippet. Altså hver tredje måned. Det er altså ikke denne budsjettposten som knekker kollektivets økonomi. Det går litt varmtvann, men det er inkludert i husleia. Men pusse tenner, det gjør jeg.

Det er ikke lenge siden jul. Og noe skal man gi, tenkte hun nok. Åhhh, tusen takk, sa jeg sikkert. Elektrisk tannbørste! Akkurat det jeg ønska meg! Det jeg alltid har ønska meg! Endelig.

Noe sånt kan jeg ha løyet. Det var tross alt julaften og det er viktig ikke å være dønn ærlig alltid. Også har jo tannlegen min formant meg om å skaffe en elektrisk en siden 90-tallet. Det er visst bra for tannkjøttet.

Etter noen uker i esken sin, ble den hentet fram. Man måtte jo følge opp de rause ordene med handling, ellers ville min motvilje bli kledd av til tennene. Jeg ladet maskinen, og lot det stå til.

Jeg likte det! I en voksentilværelse uten nye høydepunkter på årevis, var det gøy. Det duret og kilte og lagde masse lyd. Også hører man ingenting. Uansett hva kjerring og unger maser om under tannpuss, ingenting! Hele skallen er full av dur mens man pusser.

Men snart hadde nyhetens interesse avtatt, og jeg innså at maskinen hadde noen helt forferdelige bieffekter. Konsekvenser som gjør at jeg rangerer elektrisk tannbørste helt der oppe med den elektriske eggekokeren når det gjelder reelle framskritt for menneskeheten.

Den helt avsondrende skallelyden som først var forlokkende, gjør det komplett umulig å lytte til radio. Dette er særlig et problem under morgenstellet da P2 krever vår absolutte og ikke-kompromitterte oppmerksomhet. I den andre enden av dagen kan lyde a) vekke avkom, b) stenge ute lyden av Kveldsnytt.

Men vi er fortsatt ikke framme ved denne moderne innretningens mest avgjørende svakhet. Nemlig at den gjør deg til en siklende gammel gubbe. For det er altså ikke mulig å bruke maskinen uten at det renner tannpastasaft, i mangel av et bedre ord, ut av kjeften eller ned langs skaftet på maskinen. Er man heldig og/eller helt til stede i pussingen og derfor oppmerksom, kan saften selvsagt kanaliseres ned i vasken. Dette krever konsentrert pussing, lent over i en slags spy-formasjon.

Men er man normalt uoppmerksom i morgenkaoset på et overoppfylt bad med familiens mennesker i dusj og på do samtidig, går det ofte ikke bra. Sikkelet, sausen, saften ender ikke i porselenet, men på skjorta. Lange, hvite striper av utvannet tannpasta pryder skjorta. Og det som virkelig er faen, er at man gjerne bare tar håndbaken og feier sikkelet bort i en naiv tro på at det blir borte. Ja, det blir borte, det er bare noen fuktige striper tilbake. Det er all grunn til å tro at det gikk bra, men når man har kommet seg på jobb og skal inn i møter, ser man ned. Hvite striper. Og de blir ikke borte, uansett hvor mye man gnir.

Vi lever i 2019 og vi har ikke klart å finne opp en tannkrem det er mulig å vaske bort? Det hadde vært framskritt, det. Julegaveønske herved levert.

Mer fra: Debatt