ANNONSE

PROBLEM: Stovner videregående skole har i høst og vinter vært gjenstand for oppermksomhet på grunn av alvorlige voldshendelser. FOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Segregeringen i Osloskolen

Det finnes alternativer til både karakterbasert og geografisk opptak til videregående skole.

I Dagsavisen den 7. juni diskuterer Hege Ulstein inntaksordningen til videregående skole i Oslo. Som mange andre synes hun å mene at det kun finnes to alternative ordninger, enten karakterbasert opptak eller opptak basert på bosted. Hun argumenterer for at karakterbasert opptak er å foretrekke, fordi Oslo er en sosialt delt by. Ulstein fremstiller også problemer med dagens inntaksordning og løsninger på disse på en svært forenklet måte, når hun kritiserer Malkenes’ utsagn på Dagsnytt 18 i mars, og fremhever at løsningen må være at skolene må jobbe bedre med «de elevene som faktisk er der».

At elever med det laveste karakternivået samles på de samme skolene er et stort problem, men det er ikke den eneste negative konsekvensen av dagens inntaksordning. I Oslo er det en sterk og systematisk segregering etter prestasjoner, sosial klasse eller majoritets- og minoritetsbakgrunn. De videregående skolene i dag er delt, slik at de med det høyeste prestasjonsnivået plasseres sammen, de med middels høye karakterer går sammen, osv. De med middels karakterer har i liten grad medelever som bidrar til å trekke dem opp, og elever i klasser hvor alle har høyt karaktersnitt opplever et sterkt karakterpress, og nederlag, dersom de ikke opprettholder karakternivået fra grunnskolen.

Jo lavere karakternivå, jo mer adskilt er elever fra ulike sosiale miljøer på de de videregående skolene i Oslo. Det har vært bred politisk enighet om at skolen bør bidra til å dempe konsekvenser av sosiale skillelinjer, og at alle bør ha like muligheter til utdanning. Å sikre at elever fra ulike miljøer møtes i de samme skolene, er en av forutsetningene for å unngå at sosiale skillelinjer forsterkes.

I flere artikler har jeg argumentert for at hverken karakterbasert eller geografisk basert opptak kan løse utfordringer med segregering etter prestasjoner, sosial klasse eller majoritets- og minoritetsbakgrunn i Oslo. Det er ikke bare Oslo som opplever problemer med segregerte skoler. I land som Storbritannia, Nederland og USA, prøver man ut forskjellige inntaksordninger for å unngå for homogene sammensetninger av elevene. Dette innbefatter bruk av lotteri, som også nylig er foreslått brukt i Sverige, men også kvoteordninger basert på prestasjonsnivå. Jeg har også beskrevet hvordan lotteri kan brukes når det er flere søkere enn plasser på en skole, og hvordan ulike inntakskriterier kan brukes i kombinasjon.

Jeg håpet at disse forslagene ville være konstruktive innspill i debatten om inntaksordninger, som har dreid seg om kun to alternativer – karakterbasert eller geografisk basert opptak. I et innlegg i Dagsavisen den 22, mai er skoleforsker Elisabeth Hovdhaugen, fra NIFU, så vennlig å omtale forslaget om lotteri som «forfriskende», men hun forholder seg ikke til forslaget om prestasjonskvotering. Hun har likevel en rekke innvendinger til lotteri, mest av praktisk art. Ikke minst mener hun at søkningen til privatskoler vil øke hvis lotteri innføres. I tillegg hevder hun at «ingen, eller kun noen få, vil få det som de vil – og alle blir like misfornøyde» med bruk av lotteri. Hvis tilslutningen til det offentlige skolesystemet for en del foreldre avhenger av at skolen er sterkt sosialt segregert, er det å håpe at det finnes politiske virkemidler for å unngå at det dannes parallellsamfunn med egne private skoler. Når det gjelder andel som blir misfornøyde eller fornøyde, er dette vanskelig å forutsi, i og med at konsekvensene avhenger av den konkrete ordningen man går inn for, og preferansene og valgene til elevene og deres foreldre.

At «ingen» skulle komme inn på skolen de ønsker fremstår som tvilsomt og er dårlig begrunnet. Uansett er det klart at dagens ordning gir et misvisende inntrykk av elevenes preferanser for skoler. Elever i grunnskolen får tidlig beskjed om hvilke skoler som er realistiske alternativer, avhengig av deres karakternivå. Om de kommer inn på skolen «de ønsker», er dette et resultat av at de sikter seg inn mot den skolen i hierarkiet som passer med deres karakternivå. Så en idé om at valg av videregående skole reflekterer noen preferanser utover det å velge skolen som reflekterer karakternivå, og muligens bosted, virker merkelig.

I Sverige skrev 20 fremstående svenske skoleforskere fra forskjellige fagfelt et innlegg i avisen Dagens Nyheter i 2017, hvor de argumenterte for at loddtrekning til skoleplasser er en metode som er enkel, transparent og gir alle like sjanser, altså nettopp det de aller fleste sier bør ligge til grunn for skolen. I dagens situasjon i Norge, bør både politikere og skoleforskere også bidra i diskusjonen om mulige alternativer til dagens inntaksordning.


nyemeninger meninger abc

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!