Debatt

Se til Jæren – og de andre nifse robothistoriene fra framtiden

Har tegneserien Lunch tatt robotenes inntog på kornet? Færre på fabrikkene, men flere som feilsøker roboter eller jobber i kantinene?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Få beskriver moderne arbeidsliv bedre enn tegneserieskaperen Børge Lund. Fra tegnebordet på Stavangers østkant spidder Lund den til enhver tid rådende stupiditeten i arbeidslivet. I Lunch-stripen i Dagens Næringsliv for to uker siden var hovedpersonen Kjell innom en robotisert fabrikk, der han observerte flere folk på golvet – til tross for robotene. «Hvem jobber de for?» spør Kjell i et oppvakt øyeblikk. Fabrikksjefen: «Robotprodusentene. Installasjon. Feilsøking. Vedlikehold. En evig runddans.» Hvordan fabrikken tjener penger? «Kantinemat og hotelldrift.»

Over fra tegneserievirkelighet til virkeligheten gründeren Inge Brigt Aarbakke nylig presenterte på en næringslivskonferanse på Sola. Som vanlig stilte Aarbakke med oppkneppet skjorte og med en entusiasme Petter Stordalen hadde applaudert. For det var ikke Aarbakkes fabrikk på Jæren Lunch-Kjell besøkte. De jærske fabrikkene gjør det samme som Lunch-fabrikken, og ansetter flere folk samtidig som flere roboter utfører jobbene. Det er nisjer der ute i verden som den jærske industrigründeren sikter seg inn på. Utstyr som brukes i borebrønner – kjent i bransjen som nedi-hull – er ett av markedene den Aarbakke fra Bryne sikter seg inn på.

Lunch er ikke alene om historier om robotene som kommer og tar jobbene fra oss. I valgkampen skrev Nettavisen om Bloomberg-rapporten som viste at 47 prosent av jobbene i USA kan forsvinne fordi automatisering og robotisering overtar. PWC har beregnet at 10 millioner briter blir erstattet av roboter innen 2030. Varehandel, kontorstøtte og serviceyrker er utsatt, og i Norge står dagligvarebutikkene for tur til å bli automatisert. Butikkansatte vil sannsynligvis forsvinne like raskt som bankansatte har forsvunnet siden årtusenskiftet, i journalistikken sørger roboter for referater fra fotballkamper, mens aksjehandel for lengst er automatisert. Robotene gjør en jobb i flere banker, og de som er lei av husarbeid har kjøpt robotstøvsuger. Norge har 2,7 millioner arbeidsplasser, 1,3 millioner av dem kan bli automatisert vekk, viser Nettavisen til med anslag fra Oxford University som referanse. Da er det vel bare å stille seg i Nav-kø?

Ikke hvis vi ser til Jæren først, ikke hvis vi slår oss til ro med at tapte jobber ikke kan erstattes av nye jobber. Smiene som laget ploger og utstyr til jordbruket ble til verksteder og fabrikker som har jordbruk og oljeindustri over hele verden. Og automatiseringen, robotiseringen og digitaliseringen – eller de andre ordene for teknologisk utvikling – er ikke ny. Det er over 50 år siden trillebårfabrikken Trallfa utviklet en robot som kunne sprøytelakkere. Den jærske industrien er kanskje det mest nærliggende motargumentet som kan brukes mot teknologipessimistene. Motstanden mot Spinning Jenny – vevemaskinen som kunne gjøre åtte spinnerskers arbeid – var sterk på 1770-tallet, men som ved all utvikling skapte teknologien nye muligheter og jobber.

I likhet med andre jærske gründere som Ståle Kyllingstad og Kåre Wiig, må Inge Brigt Aarbakke forklares. Som personer har de hentet egenskaper fra de samme kildene som Thon og Røkke. Mens Arne Garborgs jærbu kunne bli melankolsk ved tanken på steingardene han hadde å lø, er den moderne gründerjærbuen risikosøkende samtidig som han og hun utgjør definisjonen på protestantisk arbeidsmoral. Aarbakke begynte typisk nok å jobbe i farens smie da han var ti år, og lærte seg en innsats som nok kom god med da han så inntektene bli halvert siden oljeprisfallet i 2014. Etter den tid er kostnadene kuttet med 32 prosent, de 315 ansatte er blitt til 262 og firmafestene er tatt ned til nivået der sjefen sjøl står ved grillen.

Siden oljeknekken har stadig flere roboter flyttet inn hos bedriftene som lager offshoreutstyr og ploger til hele verden – samtidig som de ansetter folk. Hvordan er det mulig – hvis da ikke de ansatte skal sysselsettes med feilsøking på roboter og salg av kantinemat? Aarbakkes vei tilbake til overskuddene skjer via arbeidstiden og delegering av produksjons- og budsjettansvar. Mens robotene kan jobbe hvileløst, kjører de menneskelige arbeiderne treskiftsordning og med et eget budsjett for hver arbeidsstasjon. Lav kronekurs gir drahjelp, samtidig som de robotifiserte fabrikkene på Jæren er kirurgisk presise i sin globale markedstilnærming. De vet når russiske bønder mangler ploger, eller Asia går tom for nedi-hull-dingser. Den jærske dugnadsviljen fører også til nye former for delingsøkonomi. Da Kverneland på Klepp var i beit for folk for å få levert et parti ploger til Kina før sommerferien, sendte Aarbakke fem arbeidsfolk til nabofabrikken noen kilometer nordover.

Lunch-Kjells observasjoner om roboter på fabrikkgolvet var gode til Kjell å være, men i neste stripe kan Børge Lund gjerne sende antihelten til jærs?

Mer fra: Debatt