I januar i fjor skrev kronprinsesse Mette-Marit et åpent brev til norsk presse der hun presiserte at hennes 21 år gamle sønn ikke skal ha en offentlig rolle og ikke er en offentlig person. Hun la også til at «Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten». Hun ba med disse ordene om et amnesti for sin gutt. Hun var en omsorgsfull mor.
Kronprinsessens sønn har aldri valgt å være del av kongefamilien. Men det vil være galt å si at han som voksen ikke bevisst har valgt å leve et offentlig liv. Hans profil på Instagram følges av 50.000. Han virker å trives med oppmerksomheten. Ifølge en gjennomgang i Dagbladet er Borg Høiby til stadighet del av det offisielle programmet til kongehuset. Avisen har også dokumentert at det offentlig finansierte kongehuset har dekket den unge mannens utgifter. Han nyter av sin families kontakter, formelle og uformelle. Kronprinsessens forsøk på grensesetting er forvirrende, bygger på gale premisser og mangler prinsipielt grunnlag.
Det må være legitimt at vår kommende dronnings sønn får oppmerksomhet i pressen. At han får seg en ny kjæreste, har offentlig interesse. Se og Hørs reportasje bygger på faktiske opplysninger som kongehuset ikke har bestridt. Spørsmålet er om slottet hadde reagert på dekningen dersom den unge kvinnen jobbet som trainee på Oslo Børs?
Kongefamilien er i internasjonal, monarkisk kontekst heldig med sitt haleheng av reportere. Eksemplene på etiske overtramp i dekningen av de kongelige er svært få. Det er heller et problem med en servil presse som stiller banale spørsmål, får banale svar, logrer og gjør som den får beskjed om.
Vi gir for vår del blaffen i den unge mannens valg av kjæreste, men vil forsvare Se og hørs rett til å skrive om romansen.