En vanlig begravelse koster mellom tretti og førti tusen. Mange betaler mer. I 2014 døde det 40.400 mennesker. Så de etterlatte bruker årlig omkring 1,5 milliarder til begravelser. Velferdsstaten har gjennom årene fjernet all tidligere gravferdsstøtte, bortsett fra om du er lutfattig. Da kan du få behovsprøvd støtte, men du må legge lommeboken og selvangivelsen din på skrivebordet til Nav. Da kan du på det meste få 22.000 kroner. Omkring ti prosent av de etterlatte blir velsignet med noe gravferdsstøtte fra Nav, mens nitti prosent må knuse sparegrisen. I 2012 ble det ikke utbetalt mer enn 75 millioner i behovsprøvd gravferdsstøtte. Det burde vært minst en milliard til etterlatte.
Fra 1982 fikk både fattig og rik fire tusen til gravferdshjelp, ikke mye å skryte av, og presten Bondevik fjernet til og med disse kronene i 2003, med god hjelp fra Fremskrittspartiet. Vi som vokste opp med landshøvdingen Einar Gerhardsen husker at før 1982 var gravferdstøtten virkelig god støtte. Da fikk alle gravferdshjelp som tilsvarte 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp. I dag ville det blitt over 22.000 kroner. Og går vi tilbake til før 1978, fikk etterlatt ektefelle forhøyd stønad med 45 prosent av grunnbeløpet. Grunnbeløpet er i år på kr 90068, så enkel hoderegning viser at dette ville ha dekket utgiftene til en vanlig begravelse i dag.
Selvsagt har verdens rikeste land penger til å gi oss alle gravferdshjelp som monner. Smitteeffekten er liten. De fleste av oss vil nok fortsette å leve lengst mulig, også med gravferdsstøtte. Vi som er kommet på den siste oppløpssiden i livet, og som om ikke lenge skal bryte målsnøret for siste gang, opplever at politikerne er tause som graven.