ANNONSE

Sats på barnehagelærerutdanning!

Det er på tide at barnehagelærerutdanningen får et løft i statsbudsjettet som harmonerer med ansvaret den har for å møte behovene til de yngste i samfunnet.

Nærmere 300.000 norske barn går i barnehage. Det er avgjørende at de møter barnehagelærere med god kunnskap og relevant kompetanse som bidrar til å trygge oppveksten deres. Det handler ikke mest om kapasitet, men om kvaliteten på innholdet i barnehagetilbudet.

Økt mangfold, flerspråklighet, og flere barn med særskilte behov, stiller store krav til barnehagepersonalet, og også til barnehagelærerutdanningen. Framtidas yrkesutøvere skal ha den fremste kunnskap om barns utvikling, barndommens egenverdi og pedagogikk. Slik kan barnehagen sikre barnets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse.

For å styrke kvaliteten i barnehagen må barnehagelærerutdanningene gi studentene en sterkere faglig ballast. Det stiller krav til kunnskapsgrunnlaget og organiseringen av barnehagelærerutdanningene, og det trengs ressurser!

Det er på tide at barnehagelærerutdanningen får et løft i statsbudsjettet som harmonerer med ansvaret den har for å møte behovene til de yngste i samfunnet.

Forskningsbasert og praksisnær

Barnehagelærerutdanningen må være forskningsbasert og relevant, og svare på samfunnets behov til enhver tid. De siste årene har barnehagelærerutdanningen hatt stor utvikling, og fagmiljøet har økt forskningsaktiviteten betraktelig. Samtidig viser forskning at kvaliteten i barnehagene varierer.

Skal landets barnehager bli bedre, må barnehagelærerstudentene få et sterkere kunnskapsgrunnlag. Vi må utdanne mer kritisk reflekterende og handlende yrkesutøvere som forstår og kan anvende ny forskning når de skal ut i arbeidslivet. Studentene må også være tett på praksisfeltet for å få forståelse for arbeidet i barnehagene og andre instanser rundt barnet.

For å få til dette må vi tilrettelegge for at studentene får mer individuell veiledning, mer arbeid i små grupper og tett oppfølging fra flere faglærere. Tyngden av estetisk og praktisk læring gjør gruppedeling og verkstedsundervisning nødvendig for et optimalt læringsutbytte. I tillegg har studentene 100 dager obligatorisk praksis i barnehager i løpet av studiet.

Barnehagelærerutdanningen er dermed ressurskrevende og medfører store kostnader, blant annet fordi institusjonene selv betaler for studentenes praksisplasser. Denne kostnaden er det ikke tatt høyde for i dagens plassering i finansieringssystemet.

Trenger økt finansiering

Vi ønsker at barnehagelærerutdanningen plasseres opp til finansieringskategori D. I 2012 fikk barnehagelærerutdanningen ny rammeplan, og man forventet at den forrige regjeringen skulle foreslå å heve bevilgningen. Det skjedde ikke. Derfor håper vi den nye regjeringen, med all oppmerksomhet omkring kompetanseheving blant lærere, prioriterer barnehagelærerutdanningen i statsbudsjettet for 2019.

Curt Rice, rektor ved OsloMet – storbyuniversitetet, Hans-Jørgen Leksen, rektor ved DMMH, høgskole for barnehagelærerutdanning, Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Bjørn Olsen, rektor ved Universitetet i Nordland – Nord universitet, Frank Reichert, rektor ved Universitetet i Agder, Marit Boyesen, rektor ved Universitetet i Stavanger, Berit Rokne, rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen i Innlandet, Petter Aasen, rektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Johann Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda, Hans Blom, rektor ved Høgskolen i Østfold, Erik Waaler, rektor ved NLA Høgskolen


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!