Barnehagepolitikk og barselomsorg har ikke vært bortskjemt med de store overskriftene. Men noe har forandret seg. Finn likhetene i det følgende:
Barnehageopprøret: Norske barnehager trenger flere ansatte. Barnehageansatte har formidlet flere titalls kronikker hos Dagsavisen på nett under knaggen #uforsvarlig. De klarer ikke dekke over lenger. Her er historier om hvordan for få fang og hender gjør at barn gir opp å søke oppmerksomhet fra voksne, som er del av fundamentet i deres hverdag i opp mot 50 timer i uka. Barn som trenger å bli sett, blir ikke sett. Problemer som kan løses på et tidlig stadium i barnets liv, kan isteden utvikle seg til å bli kritiske når barnet begynner på skolen. Vi skjønner alle hvor galt det kan gå.
Barnehageopprørets #uforsvarlig-tekster kan leses her.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) er enig i at barn må ha nok voksne rundt seg i barnehagene, og sier dette til Dagsavisen om Barnehageopprøret: «Kommunene og barnehageeierne har et ansvar for å sørge for at det er en forsvarlig bemanning.» Sanner tar gjerne en feiring for regjeringens forslag til lovfestet bemanningsnorm, men forlater festen før de ubehagelige samtalene om hvordan normen ikke sikrer tilstrekkelig antall ansatte gjennom hele barnehagedagen. At Kunnskapsdepartementet fikk en rekke høringssvar om bemanningsnormen, der barnehagestyrere- og ansatte advarte, virker han ikke å ha blitt særlig påvirket av.
Barselrevolusjonen: Stadig flere kvinner skrives ut fra sykehus tidlig etter fødsel, uten at kommunene er klare til å følge opp kvinnene og de nyfødte barna. Fagfolk har advart om en barselomsorg som lider under krav om kortere liggetid på sykehus. I verste fall kan spedbarnsdødeligheten øke.
Helseminister Bent Høie (H) mener vi må slutte å skremme kvinner som snart skal føde. Høie er fornøyd med at det ansettes stadig flere jordmødre i kommunene, og tar med tilsynelatende ro at Jordmorforeningen har advart om at det ikke på langt nær ansettes mange nok, og at det kan få dramatiske følger. Norges retningslinjer bryter dessuten med Verdens helseorganisasjons anbefaling om at kvinner bør være på sykehuset i minst 24 timer etter en fødsel, skrev Dagsavisen nylig. Til det sa Høie: «Det må du spørre Helsedirektoratet om». Han vil ikke mene noe om liggetid.
Hva er likhetene i disse to sakene? Fagfolk advarer om kritiske forhold som truer barns livsutvikling i Norge. Sanner og Høie forholder seg nokså likt: De er enige i at oppfølgingen er viktig, men de viser til at andre instanser må svare for det som svikter. Når liggetiden for fødende er for kort, må Helsedirektoratet forklare. Når det ikke er nok ansatte i barnehagene, må kommunene og eierne finne bedre løsninger.
En skulle tro at varsler om forhold som kan være skadelige for barn ville blitt tatt med et større alvor. Det er underlig hvordan de to Høyre-statsrådene, som regnes som solide politikere, isteden velger å skyve ansvaret vekk fra seg selv.
Det er ikke slik at mangel på voksne i barnehager og sviktende oppfølging av barselkvinner er situasjoner som har oppstått over natta. Dette er utvikling vi har sett over tid, der ansattes samvittighet og lojalitet har vært utnyttet for å realisere mest mulig kostnadseffektive helse- og omsorgstjenester. Mens jordmødre og andre sykehusansatte har løpt mellom fødestuer, eller pasienthotellrom, for å sikre trygge fødsler og god ammestart, har barnehageansatte løpt mellom bleieskift, måltider og barn som trenger en klem. Noen har offentlig fortalt om høyt arbeidspress, mens mange har tiet, kanskje av lojalitetsgrunner til arbeidsgiver, og kanskje på grunn av en form for aksept for at «sånn er det bare».
Så er det noen som har fått nok. Og det er nok en likhet mellom Barnehageopprøret og Barselrevolusjonen: Grasrotengasjementet. Privatpersoner, foreldre og ansatte aksepterer ikke lenger at barna nedprioriteres. De ser sammenhengen mellom barns tidlige erfaringer, og hvordan de utvikler seg til å bli mennesker som skal føre samfunnet vårt videre.
Aktivistene for en bedre barselomsorg, Landsforeningen 1001 dager, fikk en av parolene under årets 8. mars-tog, der de tok til orde for en barselrevolusjon. Engasjementet gjorde barselomsorgen til et av de mest omtalte temaene i forbindelse med 8. mars. Helseministeren har måttet svare for seg i Stortinget, og i forrige uke var det høring om Senterpartiets forslag til tiltak for å forhindre uforsvarlig kutt i liggetiden.
Barnehageopprøret 2018 har samlet over 21.000 medlemmer på Facebook, og også fått foreldre til å slutte seg til Foreldreopprøret, med rundt 12.000 medlemmer. Foreldrene har samlet inn underskrifter til et opprop, og peprer stortingspolitikere med henvendelser.
Les også: Boikotter barnehagen: For dårlig kvalitet
Skildringer av en mangelfull barseloppfølging og en håpløs barnehagehverdag har truffet et sterkt engasjement. Spørsmålet er hvorfor ikke Sanner og Høie virker mer preget av dette. De stort sett dresskledde skuldrene virker forstyrrende lave. De som har brukt tid og krefter på å fortelle sine historier fortjener en langt bedre respons. For selvsagt er Sanner og Høie ansvarlige for rammene som har skapt behovet for opprør og revolusjon. At de hevder noe annet er direkte feigt.