Først sammenbruddet i hovedstaden. Søppelbergene. De napolitanske tilstandene i søppelskurene. En lamslått kommune. Millionutbytte. 30.000 klager. Eimen fra en renovasjonskollaps ingen hadde kontroll over. Deretter gigantens fall. RenoNorden som falt over ende og satte over 130 norske kommuner i en uholdbar situasjon etter å ha slått seg selv konkurs. 2017 vil stå som et monument over en søppelkollaps. En mislykket renovasjonspolitikk. Og navnet RenoNorden kan spikres opp på veggen som et eksempel på hvor galt det kan gå.
Mens norske kommuner forsøker å rydde opp etter den private gigantens fall, kommer ny fakta på bordet over hvordan de har opptrådt. Forrige uke kunne Fagbladet fortelle hvordan eierne bak RenoNorden tok ut store utbytter, før konkursen til slutt la dem i bakken. Det samme selskapet som priset ut konkurrentene og kapret norske kommuner som kunder med tilbud som lå inntil 90 prosent under konkurrentene, holdt altså utbyttefest. Regningen ble sendt videre.
Fagbladet beskriver hvordan eierne flere år tok ut mer i konsernbidrag enn det selskapet faktisk tjente. Den store utbyttefesten startet i 2014, samme år som selskapet gikk på børs. Et år selskapet selv, med røtter tilbake i 2001, har beskrevet som et år preget av eksepsjonell vekst. Selskapet hadde nå for alvor etablert seg som en gigant på det nordiske markedet. De hadde mer enn en tredel av det norske markedet, og hadde sikret seg tunge posisjoner i Danmark og Sverige. 230 kommuner med til sammen fem millioner innbyggere ble betjent av RenoNorden. Aksjonærene fikk utbetalt 50 millioner i utbytte dette året. Samme sum året etter. Utbyttet ble stort sett finansiert med konsernbidrag fra det norske selskapet. Og som Fagbladet påpeker: For et selskap som er spesialisert på husholdningsavfall kommer inntektene stort sett fra renovasjonsgebyret vi betaler for at kommunen skal kunne sørge for avfallshåndteringen.
Så hva nå? Først Veireno. Og nå altså RenoNorden. To selskaper. To konkurser. Etter at eierne altså har hentet ut store utbytter. Til sammen en gedigen søppelkollaps det stinker av. Den har vist oss minst to ting: Før det første hvor grunnleggende søppelhåndteringen er for et velfungerende samfunn, og for det andre hvor galt det kan gå. Både Veireno og RenoNorden sikret seg lukrative kontrakter på søppelmarkedet gjennom anbudskonkurranser der evnen til å underby hverandre på pris er avgjørende.
Noen må betale for dette prisjaget. Fortellinger om dumping priser og arbeidsvilkår har fulgt denne bransjen gjennom lang tid. Tilbake i 2010 rettet en rekke tidligere ansatte i RenoNorden gjennom Dagbladet harde anklager mot selskapet om arbeids- og boforhold, Arbeidstilsynet avdekket omfattende brudd på arbeidsmiljøloven og det ble beskrevet hvordan de dumpet prisene og vant nye søppelmillioner. Etter disse sakene fortsatte selskapet veksten. Før de til slutt altså slo seg selv konkurs.
Flere kommuner var forberedt på at det kunne komme en konkurs. Det var utarbeidet kriseplaner. Noen har hentet inn nye private aktører. Andre har overtatt søppelhåndteringen selv. Over 130 kommuner har altså blitt tvunget til å finne løsninger for å unngå at renovasjonen ikke skal bryte sammen. Vi vet så altfor godt fra sammenbruddet i Oslo at det ikke er et vakkert syn.
Det stinker av hele saken. Ikke bare av de to konkursene, men av hele organiseringen av søppelhåndteringen. Det offentlig skal sikre en god håndtering av avfallet vårt, det er det vi gledelig betaler renovasjonsgebyr for. Kommunene må stille seg et enkelt spørsmål: Sikres virkelig dette gjennom anbudskonkurranser der kommersielle private selskaper underbyr hverandre på pris? Eller sikres det best ved å bygge opp kompetanse og kontroll over en samfunnskritisk tjeneste. Kommunene kan selvsagt overta søppelhåndteringen. Bør de det? Ja.
Søppelkollapsen bør bli en vekker for kommunene. Konkursene har vist oss at prisen for å la seg blende av gode søppeltilbud kan bli svært høy. Kommunene bør nå si at nok er nok. Eksperimentet er over. Det er ingen grunn til at det offentlige ikke skal ta hånd om søpla til sine innbyggere og sikre trygge og gode arbeidsvilkår for de ansatte. De bør ta tilbake kontrollen over avfallshåndteringen, slik Oslo kommune gjorde det da Veireno skapte søppelkaos i hovedstaden. Slik kan de bygge opp den kompetansen som trengs for å ta hånd om avfallet og sørge for at renovasjonsgebyret brukes til å sikre gode tjenester for de mange, ikke til å fylle opp kontoen til noen få eiere, mens vi andre må betale for kalaset.