Robinson Crusoe hadde dårlig tid da han drev i land. Han måtte skaffe seg mat, vann og husly før han døde av mangel på disse tingene. Alene på en øy skjønner du veldig fort at den største innovasjonen vi mennesker har funnet opp ikke er hjulet, ilden, måneraketten eller noe slikt. Nei, størst av dem alle er arbeidsdelingen. Den er forutsetningen for alt det andre.
I dag kan du reise nesten hvor du vil i hele verden på kort varsel. Du trenger ikke ta med deg noe. Så lenge du har skaffet deg et byttemiddel – penger – ved å produsere noe, står det spesialister som vil bytte med deg. De vil gi deg husly, lage maten din, transportere deg og underholde deg. Byttet kan gjøres på et øyeblikk. Det er så enkelt at det er lett å glemme hvor utrolig avansert det er! Grunnen til at pruting med selgere eller lønnsforhandlinger med arbeidsgiver er så universelt og intenst, er at det handler om hvor mye vårt eget arbeid verdsettes.
Hvor mye vi spesialiserer oss og hvor stor effekt vi får av arbeidsdeling øker både med størrelsen på byttemarkedet, og med vår evne til å transportere og kommunisere effektivt. Romerne underla seg verden fordi de delte på ansvaret og arbeidet. Bøndene produserte mat, soldatene beskyttet dem, arkitektene bygget veier som kortet ned avstander, vannforsyning og kloakk, byråkratene organiserte og kunstnerne sto for underholdningen. De som bodde langt fra folk og måtte gjøre alt dette selv, hadde ikke en sjanse. Ikke rart det kommer mange nye yrker i en tid der stadig flere produserer digitale tjenester og selger dem på et globalt marked uten fysiske avstander. Internett er vårt Roma. Effekten av de digitale viaduktene er enorm.
Den første som virkelig beskrev dette var Adam Smith. Mange har misforstått hans tanker om Den usynlige hånd til å handle om at egoisme er bra for alle. Det er selvsagt ikke det han mener.
Egoisme regnes som et negativt karaktertrekk i alle kulturer på jorden. De egenskapene alle kulturer etterstreber, derimot, dreier seg om samarbeid og andres velferd. Smith bør leses slik: Verdien i arbeidet ligger i nytten for andre. Er du nyttig for andre enn deg selv, vil du selv tjene på det. At det siste også er din motivasjon, endrer ikke denne gjensidigheten. Egeninteresse er ikke det samme som egoisme.
Jeg skriver denne teksten på en PC som er laget av et utall mennesker, og bygget på enda flere menneskers arbeid. Jeg sender den inn via Nettet og den publiseres på en avisplattform. Uten andre menneskers hjelp måtte jeg ha ropt teksten ut på torget og du hadde neppe fått det med deg.
Fra vi blir født – bokstavelig talt – og til vi dør, er vi mennesker totalt avhengige av andre, og hverandre. Få andre vesener på jorden klarer seg så dårlig som det vi gjør når vi er alene. Ingen klarer seg bedre når vi samarbeider. Sivilisasjonen begynte sannsynligvis med menneskets intuitive interesse for og nytte av å bytte med hverandre. Summen av det vi klarer å få til når vi samarbeider er så enormt mye større enn summen av det vi kunne fått til hver for oss.