Debatt

Samarbeid og strid

«Denne synes jeg du skulle ha», sa min gode venn og trofaste Dagsavisen-leser om årets mest uventede julegave for min egen del.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Han kom innom med gaven 21. desember. Jeg hadde akkurat lest manuset til en kommentar der Arne Strand slo fast at Trond Giske trolig var ferdig som nestleder i Arbeiderpartiet (noe han da formelt også var et par uker senere). De neste juledagene ble Arnes kommentar lest av nesten 250.000 mennesker på nett. Det var i det hele tatt ei jul som ga oss ekstremt masse lesestoff om Arbeiderpartiet. Så også under juletreet hjemme hos oss.

Min kompis lo det vekk da jeg påpekte at vi ikke har for vane å gi hverandre gaver. «Jeg synes denne passer hos deg og at du skal ha den. Du skjønner det når du åpner den». Under gavepapiret skjulte det seg en utgave av bøkene Einar Gerhardsen ga ut om sitt politiske liv. De kom i fire bind med hovedtittelen «Erindringer». Akkurat det bindet jeg fikk, bar i tillegg tittelen «Samarbeid og strid», i det hele tatt ganske talende for avisoverskriftene gjennom årets jul. På side 3 var det signert med blå kulepenn, «Vennlig hilsen Einar Gerhardsen». Min kompis hadde arvet boka etter sin far som igjen hadde fått den direkte fra landsfaderen selv. Et klenodium!

Den gang Gerhardsen styrte Norge, var det tette bånd mellom partiet og Dagsavisen, eller Arbeiderbladet som vi het. Ansvarlig redaktør Martin Tranmæl ble ansett som nesten like viktig i partiet som statsministeren. Sånn er det definitivt ikke lenger, og det er nå snart 30 år siden de siste båndene mellom parti og avis ble kuttet for godt. Likevel synes jeg det er interessant å lese om den spesielle historien som både avis og arbeiderbevegelse hadde i de viktige årene etter andre verdenskrig, år der velferdsstaten og velstanden kom til det norske folk.

Jeg husker spesielt godt en historie om den gang en ny redaktør skulle utnevnes i Arbeiderbladet. De mektige herrer kranglet en hel natt. Noen av dem ville presse Trygve Bratteli ut av partiledelsen og inn på redaktørkontoret. Da Gerhardsen og den da 84 år gamle Tranmæl etter mye om og men hadde konkludert og gitt jobben til en annen kandidat, Reidar Hirsti, ble den nye redaktøren fortalt at beslutningen var enstemmig i partiledelsen. Helt enige kan de likevel ikke ha vært. Da Hirsti var på vei bortover i korridoren, ble han tatt igjen av partisekretær Haakon Lie som hvisket ham i øret: «Dette skal du få angre på».

Uenighetene mellom Gerhardsen og Lie var mange, men de var ikke like ødeleggende som de siste ukene har vært for Arbeiderpartiet. For min del var «Erindringer: Samarbeid og strid» en rørende julegave som minnet meg om at Ap tross alt er mye mer enn Trond Giske og de siste ukenes strid. God fredag!

Mer fra: Debatt