I Norge diskuteres fortsatt vårt bidrag til bombingen av Libya i 2011 da Gadaffi skulle tas.
Norge bombet 588 mål den gangen ... og siden har Libya vært en fallert stat.
Landet har vært oppdelt i minst tre deler ... underlagt militære stridsherrer.
Afrikanske flyktninger på vei til Europa har erfart hva dette betyr ...
Etterhvert har det internasjonale samfunnet ... stort sett ... støttet styresmaktene i hovedstaden Tripoli.
Og FN har jobbet intenst for et løp der stridsherrene kunne delta i et løp mot fred og demokrati.
Men da dette fredsløpet nylig nærmet seg en beslutning ... da valgte den østlige krigsherren ... Haftar ... med base i Benghazi ... han valgte KRIG ... og gikk mot Tripoli.
Haftar som er 75 år er egentlig en tidligere medarbeider av Gadaffi ... men de kom på kant.
Haftar har vært mange år i USA ... men da Gadaffi falt returnerte han ... og har bygd seg opp en militær plattform i øst-Libya.
Hvem støtter ham? Hvor får han pengene fra ... og militær utrustning og fly?
Han støttes av Saudi-Arabia og Emiratene ... med penger og våpen.
Og av Egypts diktator Sisi.
Og av Russland ... ref. veto i FNs Sikkerhetsråd.
Og av Frankrike ... ref motstand mot EU-vedtak.
Haftar er en diktator ... et speilbilde av den politiske ledelsens ånd i Egypt, Saudi-Arabia og Emiratene. Stort mer undertrykkende regimer av demokrati og menneskerettigheter ser man knapt.
Norge må slutte å se bakover ... og forholde seg til den NYE situasjon der en hard diktator seiler opp i Libya.
Vår regjering må erklære seg.
Og så må våre aviser være på banen og vise vei ... i den kampen som akkurat NÅ pågår om Libyas nye sjel.
Skudeneshavn 15. oktober 2019
Jan Marton Jensen