Debatt

Russisk evolusjon og kinesisk nytt år

Det er lenge siden ytterste venstre var alene om å være en del av Russlands og Kinas internasjonale nettverk.

Bilde 1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Like oppunder jul valgte Carl I. Hagen å fronte en tilsynelatende overraskende politisk kampsak. Et intervju med den statskontrollerte TV-kanalen Russia Today ble fulgt opp av kronikker i VG og Aftenposten. Budskapet var enkelt: Den russiske invasjonen av Krim er legitim. Halvøya er historisk sett mer russisk enn ukrainsk. Det har ingen hensikt å fortsette med de sanksjonene som Vesten har iverksatt: Move on, nothing to see here.

Hagens standpunkt er verken nytt eller unikt i Frp-sammenheng. Tidligere har partiets fremste folkevalgte utenrikspolitiker, Christian Tybring-Gjedde, offentlig bedt utenriksministeren om å ta et initiativ for å få europeiske land med på å lette på sanksjonene mot Russland, på visse vilkår.

Bergens Tidenes kommentator Morten Myksvoll har beskrevet ganske tydelig hva Carl I. Hagens logikk kan føre til. Hvis man legger populasjonen eller styresettet i et område på et gitt tidspunkt til grunn, og bruker det som argument for at angjeldende område historisk tilhører et tilfeldig valgt regime, kan man like gjerne si at Hagens elskede feriested Torrevieja på solkysten i Spania egentlig er en del av et islamsk kalifat, slik det var i middelalderen. Hagen vil neppe være helt enig i det, og garantert ikke særlig forståelsesfull dersom nordafrikanere setter seg fore å «gjenerobre» den iberiske halvøya fordi de mener den er muslimsk, historisk sett.

Les også: «2018 var året da 22. juli ble politisk relevant igjen»

I andre europeiske og vestlige land kan vi se den samme tendensen: Putins Russland har en ganske høy stjerne i miljøer på ytre høyre fløy. Men det står ikke særlig bra til på motsatt side, heller. Bloggen til tidligere AKP (ml)-leder og kommunist Pål Steigan er ett eksempel. Den produserer en jevn strøm av russiskvennlige «nyheter». Avisa Klassekampen har skrevet på lederplass om «antirussisk hysteri» – med henvisning til sanksjonene og markeringene som Norge og andre vestlige land iverksatte i kjølvannet av Krim-annekteringen.

Torsdag kom nyheten om at Vladimir Putin har en nyttårsgave til det russiske folk: «Avantgarde» er nå testet. Og testen skal ha vært vellykket. Dette våpenet er en ny type kjernefysisk missil som er så formidabel at verden knapt har sett maken. Putin har kalt våpenet uslåelig, og har hevdet at det vil gjøre NATOs forsvar ubrukelig. Det har svært høy hastighet og stor rekkevidde.

I det vi går inn i 2019 har Russland signalisert tydelig at de er klare til å bruke våpenet. Men siden det nye året er et valgår, er det også andre russiske våpen som bør bekymre oss. Russland har manipulert og påvirket valg og politiske prosesser i flere land de siste årene. Det mest spektakulære eksempelet er presidentvalget i USA i 2016. Ifølge en tiltale mot 12 russiske etterretningsagenter i USA stjal og offentliggjorde russerne dokumenter og e-poster fra Demokratene i forkant av valget. 13 andre russere er tiltalt for å drive målrettede kampanjer på sosiale medier i den hensikt å påvirke opinionen – også det i forkant av valget i 2016. I november kunne tyske Der Spiegel melde at en russisk hackergruppe hadde angrepet tyske myndigheter. Bundesamt für Verfassungsschutz, Tysklands svar på PST, sier at politikere og statlige myndigheter er typiske mål for disse hackerne.

Les også: Knut Arild Hareide: – Hvis jeg hadde vunnet? Da hadde alt sett annerledes ut nå (DA+)

Norges beste håp er kanskje at et lokalvalg i et bitte lite land ikke er interessant nok for russerne, og at de ikke vil bruke energi eller risikere konflikt på grunn av noe såpass ubetydelig som noen hundre ordførere og et par byrådsledere. Det er i alle fall mye som tyder på at vi ikke kan stole fullt og fast på vår egen evne til å motstå slike angrep. Det gjelder både Russland, og våre nye venner Kina, som har tatt Norge inn i varmen igjen etter årevis med kryping. Spørsmålet blir om vi tør å være tøffe nok overfor Kina nå som de endelig vil ha med oss og laksen vår å gjøre igjen.

I desember ble det kjent at noen hadde forsøkt å hacke Helse Sør-Øst. PST la vekk etterforskningen. Potensielt kunne angrepet ramme helseopplysningene til tre millioner nordmenn. Ifølge Dagbladet mente etterforskerne at dataangrepet var styrt fra Kina. I romjulen bekreftet PST at de har startet en ny etterforskning av hacking mot norske interesser. Denne gangen er det flere fylkesmannsembeter som er målet. PST har foreløpig ikke sagt noe om hvem de mistenker at kan stå bak.

I løpet av 2019 kommer det flere pilotåpninger av det nye mobilnettet 5g. Her i Norge har det kinesiske selskapet Huawei fått flere store kontrakter i forbindelse med utbyggingen – til tross for at flere andre land stenger dem ute fordi de frykter spionasje. Diskusjonen om kinesernes rolle i 5G-utbyggingen kan bli et hett politisk tema i året som kommer. Samferdselsminister Jon Georg Dale ba om å få sin habilitet vurdert fordi han er en nær venn av Huaweis norske direktør for myndighetskontakt, Vidar Brein-Karlsen, som inntil nylig var statssekretær for Frp i Justisdepartementet. Konklusjonen ble at Dale må være aktsom i saker som involverer Huawei.

Han er neppe den eneste som bør trå forsiktig – både når det gjelder Russland og Kina.

Les også: «Jødehatet var ikke noe som ble påført et uskyldig og godt Norge utenfra»

Mer fra: Debatt