Debatt

Russekulturen er endret

Da jeg ble rektor i videregående skole i 2011 ble jeg kjent med hvordan russeindustrien opererer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For mange ungdommer begynner russetiden i august. Ikke august siste året på videregående, men august det året de begynner på videregående. De neste tre årene blir de utsatt for en massiv påvirkning fra profesjonelle arrangører som har endret russekulturen fra å være en feiring av fullført skolegang for elevene til å bli en solid inntektskilde for festarrangører.

Den kommersielle russekulturen har flere uheldige sider som er vel kjent. Det er blitt en partykultur kjennetegnet av dyre arrangementer, omfattende alkoholbruk og et sterkt sosialt press. Kommersielle firma selger russerekvisita, formidler salg av russebusser, hjelper med sponsorer til bussene og arrangerer russetreff. De definerer på mange måter hva russetid anno 2018 skal være.

Da jeg ble rektor i videregående skole i 2011 ble jeg kjent med hvordan russeindustrien opererer. Allerede i første klasse på videregående begynner påvirkningen. Gjennom sosiale medier, invitasjon til lukkede russenettsider og fra «agenter» som besøker skolene, blir elevenes forventninger til russetiden formet. «Før- russ» arrangementer og fester er en del av dette påvirkningsarbeidet, og elevene – som er unge mennesker uten tidligere erfaring med russetid - er et lett bytte for profesjonelle forretningsfolk som har spesialisert seg på å tjene penger på skoleungdommer.

Russetid er egentlig ikke et skoleansvar, men den har fått så stor innflytelse på mange elevers skolegang at skoleledelsen likevel må ta ansvar for russekulturen på egen skole. Den kan ikke lenger overlates til elevene og de kommersielle aktørene. Vi skal unne elevene en fin russetid, men ikke på russeindustriens premisser.

Jeg har selv erfart at selgere fra russefirmaer kontakter enkeltelever og tilbyr de rabatter på klær og arrangementer for at firmaene skulle få innpass på skolen og i russekullet. Disse elevene fikk tips om hvordan de skulle opprette et russestyre, og mottok en arrangementskalender med ferdig trykt skolelogo for russefeiringen gjennom året. Hvis ikke skolen da har en egen plan for organisering av russetiden, blir resultatet at russefeiringen for den enkelte skole i praksis blir forhåndsplanlagt og tilpasset russefirmaenes forretningsmodell.

Skoleledelsen kan imidlertid minimere russefirmaenes spillerom effektivt med noen enkle grep. Vi må huske at alle nye russekull består av unge mennesker som ikke har vært russ før og at de er mottakelige for råd og hjelp. Retningslinjer for russetid bør derfor være tema allerede når elever og foreldre møter skolen for første gang.

Skoleledelsen må videre ta ansvar for et godt samarbeid med russen. Da må skolen ha et velfungerende russestyre. Dette må skolens ledelse ta ansvar for ved å arrangere et valg hvor alle avgangselevene deltar. Valg av russestyre kan gjerne være litt showpreget etter modell fra amerikanske college-filmer. Da skapes engasjement og det dannes en buffer mot klikkdannelse og ekskludering.

Et velfungerende samarbeid mellom russestyret, skoleledelsen og lokale myndigheter, gir gode forutsetninger for en fin og trygg russetid.

Mer fra: Debatt