Det er et fravær av psykologer, sosionomer og sykepleiere, en mangel på forskning og kompetanseutvikling. Det går et skille mellom avrusning og rehabilitering. Det er to forskjellige køer. Du kan komme ut fra avrusning, men likevel måtte vente på gata i over et halvt år for å få rehabilitering. Under avrusningen er du omringet av profesjonelle, fordi de skriver ut medisiner for abstinenser. Under rehabiliteringen, selve terapien, har det faglige forsvunnet med medisinene. Ingen andre felt ville godtatt et slikt tilfeldig apparat.
Du må reise langt unna Norge for å finne mennesker med like dårlig helse, boforhold og framtidsutsikter som rusmisbrukeren. I tillegg kommer utfordringene med den psykiske helsen. Rusbehandling er vår mest kompliserte helseoppgave, men det er et lavstatusfelt.
De fleste rehabiliteringssteder som jeg har sett, minner om leirskoler. Du går på kino, i svømmehallen, på fotballkamp og bowling. Og etter som månedene går, har du klart det. Du har ikke ruset deg på én måned, to, tre.
Men kontrasten til den kommunale hybelen som du slipper ut til, kunne ikke vært større. Du har ikke råd til kino eller bowling, du går fra å se ti-tolv mennesker hver dag til å stirre i veggen.
Det er så mye kraft i rus. Hvis du først har blitt rusmisbruker, kommer du aldri til å bli helt frisk. Du kommer til å tenke på at du vil ruse deg på nytt mange ganger etter behandling.
Tilbakefallet må være en del av behandlingen. Når du går ut døra, må noen ha tenkt på hvordan du raskest mulig kan komme tilbake.
Tidligere behandling burde også være en del av vurderingen i den nye behandlingen. Slik det er nå, begynner du på nytt hver gang, på en tilfeldig institusjon. Det finnes ingen «journal». Og rusmisbrukere er forskjellige, de varierer i alder, i rusmiddel og behov. Det burde finnes steder tilpasset den enkelte gruppe.
Vi er nødt til å forske på rusbehandlingen i Norge. Hvem er det som skal hjelpe våre svakeste? Skal du reddes av Guds kjærlighet? Av aktiviteter? Av å vaske rommet og fellesarealene? Vi trenger en behandlingsreform. Vi trenger profesjonalitet. I tillegg til de gode menneskene.