Nyheter

Rovdyrhistorien som myndighetene ikke forteller

Den vrangforestillingen som til stadighet kommer fra KLD om rovdyrsituasjonen og -forvaltningen motbevises grundig av NB i en artikkel på hjemmesiden. Dette har jeg benyttet som dokumentasjon i mitt debattinnlegg til media på bred basis.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Dette er overskriften på en artikkel hos Norges Bondelag (bondelaget.no) nylig. En artikkel hvor vi får dokumentert klart at det «glansbilde» som Klima- og miljøminister Ola Elvestuen står frem med i media i beste fall er villedende uforstand. Det bygger på statistikktall som «vennene» hans i Miljødirektoratet har «foret» han med.
Elvestuen forfekter at tap til rovdyr har gått ned på landsbasis og at forvaltningen av rovdyrene da er veldig suksessfull.
 
Ser vi på de faktiske forhold så har dyr sluppet på beite gått noe opp i regioner utenom ulvesona. I ulvesona for kommunene i Hedmark har det vært en drastisk nedgang på sau og lam sluppet på beite fra 18.098 i 1998 til 5.636 i 2017, en nedgang på 69%. Forutsetningen for at et rovdyr skal angripe og/eller drepe en sau er i de fleste tilfellene at det finnes sau på utmarksbeite i de områdene hvor rovdyrene befinner seg. I store deler av forvaltningsområdene for ulv og bjørn er beitene i ferd med å tømmes for sau og lam. 
 
Det som videre dokumenteres i artikkelen er at ettersom det minker med sau og lam innen sona så skjer nå rovdyras angrep utenfor sona i områder som skulle være prioritert for beitedyr.
 
Og dette sitter regjeringssjefen fra Bergen musestille og ser på at skjer. Hun som nylig måtte innrømme at Regjeringen hadde vært for upresis og feilinformert Stortinget i en annen sak. Hvor lenge skal dette narrespillet overfor en av landets viktigste og eldste næringer få foregå før Stortinget tar grep og instruerer Regjeringen om å følge vedtak uten opphold?

Mer fra: Nyheter