Kultur

Ropet på autoritet

22-kommisjonen nytter menneskesynet frå New Public Management (NPM).

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Gjørv-rapporten er no hovudforteljinga om 22. juli. Utvalet, rekkjefølgja og aktørar utgjer hendingsforløpet 22. juli. Lesinga og forståinga av rapporten legg føringar for forklaringarmåtar, kva som kunne vore gjort annleis og då tilslutt kven har ansvaret. Den slår fast at det «er kommisjonens syn at de strukturelle organisasjonsutfordringene er mindre viktige enn utfordringene knyttet til holdninger, kultur og lederskap».

Kommisjonen nytter slik menneskesynet frå New Public Management (NPM). NPM forstår leiaren som karismatisk, ansvarleg for heile organisasjonen, dette er eit personleg ansvar leiaren har. I NPM-organisasjonen ser ein individet som ein rasjonell og autonom storleik som står fritt til å oppnå dei måla han er sett til. Når feilvurderingar førekjem, som når gule lappar vert forlagt eller når helikopter ikkje er der, kjem dette av manglande leiing. Svaret er difor leiarskap og autoritet.

Rapporten ser kulturen i politiet som ein mangel. Der er ein ukultur som ved leiarskap, styring og autoritet skal drivast ut. Difor ber VG Jens om å gå, han har ikkje vore hard nok, tøff nok, karismatisk nok. Leiaren må drive ut ukulturen, ropar dei.

Men der er ein annan måte å kaste lys på dette. I dette lyset ser ein menneske som sosiale vesen, forma av omgjevnadane, heile tida i samspel med omverda. Lyset gjer synleg at NPM-organisasjonen lagar systemiske og situasjonsbestemte krefter som formar den enkelte politibetjent sine valg. Rapporten seier: «Politidirektoratet må etablere et tydelig målstyringssystem». For når politimannen oppfyller alle mål gjer han ein god jobb. Men, i dette lyset er «Mål og resultatstyring et konsulentpåfunn som har svært lite for seg i offentlig sektor generelt, dette gjelder også i Forsvaret og politiet», (tidlegare forsvarssjef Sverre Diesen) Og «Folk får ikke lov til å bruke hodet.» (Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI).

Det som er avdekka er eit system som ikkje forstår fagkunnskapen, praksiskunnskapen og erfaringskunnskapen til den enkelte politimann. For dei systemiske og situasjonsbestemte kreftene formar òg resten av organisasjonen. Byråkratiet skil ikkje mellom politikk og fag og frå toppen ser alt bra ut. Det viser jo tala, sist ved politiets eigenevaluering. Slik vert den enkelte politimann si faglege, erfaringsbaserte vurdering pulverisert av NPM. Så når rapporten krev andre mål er ein like langt.

Derfor vil valet av forståingsform òg seie korleis ein forstår menneske. På den eine sida står dei som ser at det systemiske og det situasjonsbestemte formar den enkelte, på den andre dei som meiner det frie, rasjonelle individ saknar inspirasjon og autoritet frå ein karismatisk leiar.

Skole var ei hovudsak ved kommunevalget sist. I medvinden frå høgre ropte ein på autoritet og karismatisk leiing av klasserommet. Osloskolen var glansbilete, dei målstyrte og dei produserte flotte tal, betre enn alle andre hevda dei sjølve. Dei fekk aldri kasta på seg det lyset som trenger igjennom glansbilete og viser innsida. Eit år før stortingsvalet kjem konflikten mellom desse menneskesyna til overflata. No er det offentleg forvaltning og målstyringa av politiet som er på bordet. Men innhaldet er det same. For kampen om kven som skal styre Norge dei fire neste åra vil stå mellom dei som ropar på autoritet og dei som ser at mennesket vert til i samspel med andre.

Mer fra: Kultur