29-11-2017

Risikosamfunnet

Vår tid, der menneskets aktivitet har begynt å dominere kloden, begynner å få flere navn.

En betegnelse er «antropocen» (menneskets tidsalder) en annen er «økologiens tidsalder» der vi innser at vi må samarbeide med naturen. Begrepet «risikosamfunnet» er også treffende. I 1999 kom den kjente sosiologen Ulrich Beck med boka «World Risk Society». Her pekte han på de problemene som det moderne industrivekstsamfunnet skaper. Mens man tidligere var mest opptatt av å fordele goder, er man nå også nødt til å fordele onder. Hvem skal måtte tåle larmen fra motorveien, eller hvem skal leve ved siden av atomkraftverket? I dag er flere miljøproblemer blitt globale, og det betyr at vi alle må dele dem! I økende grad blir alle samfunn risikosamfunn, fordi vi deler den samme risikoplaneten.

Den største globale risikoen er klimaendringene. De truer med å utrydde en stor del av artsmangfoldet, å forsure havet slik at fiskeriene kollapser, ødelegge avlinger og rent vann, bringe mennesker på flukt, og skape fare for kriger. En besk forsmak har vi allerede fått i form av ødeleggende orkaner, oversvømmelser, tørkekatastrofer og ustyrlige branner. Hvordan håndterer vi disse risikofaktorene?

Klimaendringene, med de skader vi allerede ser, har fått verdens forsikringsselskaper til å skjelve. For de er opptatt av risiko. Nå øker risikoen for at de selv går konkurs. Da oppstår spørsmålet: Er det billigere å hindre at skadene ved klimaendringene inntrer (altså stoppe oppvarmingen) enn å rydde opp etter skadene i lang tid fremover? Svaret er ja, og det fikk vi allerede i 2006, i den såkalte Stern-rapporten. Man har senere beregnet at det kan kreve ca. 2 % av det globale bruttoproduktet å hindre klimaendringene, mens mangel på handling kan koste opp imot 20 % av det årlige globale bruttoproduktet. Ikke bare mennesker, dyr, byer og matproduksjonen vil bli hardt rammet, men også verdensøkonomien.

Sjefen for FNs klimapanel, sørkoreanske Hoesung Lee, var nylig i Norge og besøkte Nobels Fredssenter. Han forsøkte seg med en optimistisk vri: Utslippskutt, om enn svært kostbare og vanskelige, vil være en vinn-vinn-situasjon! Vi redder klimaet, artene, matproduksjonen, økonomien – og oss selv. Det er å ta risikosamfunnet på alvor, nemlig å minimere risikoen maksimalt, med maksimal innsats.

Med dagens statsbudsjett ligger vi ikke an til vinn-vinn, men til tap-tap. Vi kan jo begynne med å flytte de 36 milliardene til veiutbygging over til klimatiltak. Få vil merke det, og da er vi i gang. Bare som et tips.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!