Debatt

Riksrevisortabben

I høst ble en intern arbeidsmiljøundersøkelse fra Riksrevisjonens gjort offentlig kjent. Riksrevisor Per-Kristian Foss fikk sterk kritikk for sin lederstil.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Riksrevisor omtaler både eksterne og interne enkeltpersoner negativt i andres påhør», sto det å lese.

De tillitsvalgte i den offentlige vaktbikkja var bekymret, og Foss fikk også kritikk for den svake interne kommunikasjonsflyten. Rett før jul fikk han likevel fornyet sitt åremål. Foss lovet bot og bedring. Våren 2018 var det full strid igjen rundt Foss. Uryddighet knyttet til ansettelser, gråtende ansatte og tillitsvalgte som opplevde en toppleder som har store utfordringer med sin lederstil. Til Dagens Næringsliv (DN) innrømmet Foss at han kan være både utålmodig og sint, men at han er blitt bedre. Igjen lovet han bot og bedring.

Oppmerksomheten rundt Per-Kristian Foss’ person er for stor. Antallet saker i mediene knyttet til hans form for lederskap, er oppsiktsvekkende. I kjølvannet av hans stil og personlighet følger det støy som særlig en organisasjon som Riksrevisjonen er svært lite tjent med. Skal man med troverdighet og legitimitet ettergå norsk forvaltning og stille seg til doms over myndighetenes praksis og prioriteringer, må man som riksrevisor og som revisjonsinstitutt ha en tilnærmet ulastelig kultur. Foss bidrar ikke til dette.

Et halvt år etter at han fikk sitt åremål fornyet, er det for oss åpenbart at dette var en tabbe. Mandag skrev DN at Foss sin rolle internt i organisasjonen nå er blitt endret av det styrende kollegiet. Vingeklippingen av lederen må ses som en praktisk håndtering av det faktum at Foss ikke lenger evner å lede Riksrevisjonen slik han skal.

Behovet for å endre riksrevisors rolle internt og ta fra ham det organisatoriske og administrative ansvaret, må være en vekker for Høyre. Som til tross for at advarslene om lederstil og sviktende tillit blant de ansatte var mange og veldokumenterte, ga ham fire nye år rett før jul. Det var å be om trøbbel, og er atter et uttrykk for uheldig politisk nepotisme.

Mer fra: Debatt