La meg først starte med å si noe beroligende; om vi fikk 300 nye høyhus i Oslo ville det fortsatt være masse sol i hovedstaden. Det ville heller ikke vært kontinuerlig orkan fordi vind rundt byggverk kan løses gjennom fornuftig prosjektering. Det vi derimot ville fått var et etterlengtet krafttak for å få bygget nok boliger.
Ifølge Boligbyggernes landsforening bygger vi kun halvparten av boligene vi trenger hvert år. Resultatet ser vi. Boligprisene stiger til himmels. Dette er klassisk markedslære. Når det er manko på en vare stiger prisene. Økende priser kan kun møtes ved å bygge nok.
En annen konsekvens som er mindre synlig for mange, men som ikke er noe mindre alvorlig, er den pågående byspredningen. Det bygges stadig ned matjord i fylkene rundt Oslo og jomfruelig mark forvandles til nye boligområder. Kjennetegnet ved mye av denne nedbyggingen er lav tetthet og at nye boliger blir bilavhengige satellitter langt fra togstasjoner. For mange pendler til Oslo. Det såkalte Oslosuget trekker for eksempel 51 % av oppegårdingene og 49 % av nittedølene til Oslo daglig. I en tid med elendig luftkvalitet er det et poeng å sikre at færrest mulig må kjøre til byen. All transportpolitikk starter med arealpolitikken.
En god start for å bremse byspredningen ville være å tillate flere å bo i Oslo. Vi ser at kvadratmeterprisene stiger nærmest meter for meter inn mot Spikersuppa. Folk ønsker å bo sentralt.
For å få realisert nok boliger og samtidig møte areal- og transportutfordringene må vi tillate flere høyhus. Jeg utfordrer derfor det nye byrådet til å revidere høyhusplanen. Raymond Johansen sa i valgkampen at vi må bygge høyhus på høyde med Plaza for å møte boligbehovet. Nå er det på tide å følge opp.
LES OGSÅ: Oslo Ap vil ha høyhus
I dag kan man kun bygge høyere enn 42 meter i Bjørvika og Vaterland. Hva om vi inverserer denne planen? La oss i stedet si at vi kan bygge høyhus over alt, men at vi merker ut noen få områder som har en svært utpreget karakteristikk og sammenhengende historisk bebyggelse.
Høyhus må likevel bygges strategisk. Det vil si primært i gang- og sykkelavstand til sentrum og sekundært ved stasjoner for skinnegående transport. Høyhus må bygges som en del av en helhetlig byplan der urbane og grønne kvaliteter er sikret. Det må stilles ytterst høye krav til arkitektonisk kvalitet både på byggverk og gaterom. Øyehøyden og livet i gata må ivaretas med brede fortau, sykkelbaner, vegetasjon og spennende oppholdsmuligheter.
Oslo forsøker å etablere seg som en attraktiv by på verdensarenaen for å tiltrekke seg de kloke hodene, investeringer og kunnskapsmiljøer. Basert på egne inntrykk tror jeg dessverre at Oslo blir oppfattet som litt «kjedelig» i dag. Vi har ikke den pulsen og det urbane trykket som den globale, kreative byborger etterspør i dag. En høyere befolkningstetthet vil bidra til mer byliv, flere tilbud, økt produktivitet og økonomisk vekst.
Når vi bor i byen kan vi ikke nødvendigvis forvente å få sol på balkongen uten avbrudd av en vandrende slagskygge. Men kanskje vi kan gjøre som de utadvendte sør-europeerne og stikke en tur i parken eller sette oss ute i gata den timen sola på balkongen er borte bak nabobygget på 50 etasjer?
Kjære byråd. Gjør alvor ut av festtalene om at vi skal satse på knutepunktsutvikling. Gjør byen reelt bærekraftig ved å bremse byspredningen og skap den gangbare byen for de hundretusenvis. Gi oss en levende by full av folk til alle døgnets tider som koker av kreativitet og kunnskap og en by der folk flest har råd til å bo. Gi oss flere boliger ved å revidere høyhusplanen.