Tirsdag denne uka holdt Petter Trønnes fra Askim appell foran Stortinget. Med god grunn. Renholdere og verkstedarbeidere fikk nylig en urovekkende beskjed fra samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp): Jobbene deres kan ofres som følge av regjeringens konkurranseutsetting og privatisering av jernbanen. Dette i skarp kontrast til hva han tidligere har lovet.
Som hovedtillitsvalgt for Norsk Jernbaneforbund i Mantena AS, ledet Trønnes derfor en politisk streik med et rettferdig krav: Også renholdere og verkstedarbeidere skal virksomhetsoverdras, dersom selskapene de jobber for, taper anbud. Godt voksne folk som har arbeidet 30–40 år i jernbanen, skal ikke tvinges til å måtte søke jobbene sine på nytt med utsikter til redusert lønn og pensjon.
Saken Trønnes frontet er ett av mange eksempler på en arbeidslivspolitikk som går hardt ut over vanlige folks hverdag. I forrige uke var arbeidsplassen til 700 norske Color Line-ansatte i spill på Stortinget. Høyre/Venstre/Frp-regjeringen vil øke redernes inntekter ved å la dem erstatte disse med utenlandsk arbeidskraft på lønnsvilkår man ikke kan leve av i Norge. Det er ille for de ansatte i Color Line. Men det er også et tegn i tiden, der den blå regjeringen gir næring til et race mot bunnen når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Arbeiderpartiet lyktes med å få flertall for utsettelse og en ny runde. At Høyre og Venstre er imot overrasker ikke. Frp viser for sin del sitt sanne ansikt. De er ikke på sjøfolks side. Igjen velger de å stå på parti med den sterke parten.
En tredje viktig sak fra den siste tiden handler om rettferdig pensjon for lavtlønte, unge og de som har deltidsjobber. Arbeiderpartiet ønsker opptjening av pensjon fra første krone. Om lag en million nordmenn har ikke denne retten. Dagens pensjonsordning er urettferdig, og det rammer særlig kvinner, unge, de som tjener lite eller jobber deltid i privat sektor. Men også arbeidstakere med alminnelige lønninger får lite i tjenestepensjon av samme grunn. Norske politikere har ordnet opp i dette i folketrygden og de offentlige tjenestepensjonsordningene, da bør det være slik også i privat sektor.
Høyre, Frp og Venstre har delt ut store skattekutt til de av oss med mest. Kuttene i formueskatt skulle utløse økte investeringer. Men de lar seg ikke påvise. Forskjellene øker. Når så vanlige arbeidsfolks rettigheter står på spill, stritter de imot. Og igjen, de som har heiet denne politikken fram, og selv fått de største kuttene i sin personskatt, går nå ut og hevder at rettferdig pensjon koster for mye for næringslivet. Mon det.
Arbeiderpartiet har tro på styrken i rettferdig fordelingspolitikk kombinert med vekstfremmende næringspolitikk. Vi er opptatt av vekst og arbeidsplasser også i privat sektor. Det ble skapt rekordmange arbeidsplasser i privat sektor da vi styrte. I likhet med fagbevegelsen kjenner vi også godt til at påstander om hva næringslivet tåler og ikke, ofte handler mer om økonomisk interessekamp enn om realiteter. Selv kravet om 8 timers arbeidsdag, det som førte til innføringen av 1. mai som arbeidernes dag, ble i sin tid avvist av fabrikkeierne som for dyrt.
En rettferdig tjenestepensjon vil for en person som tjener 300.000–400.000 kroner utgjøre en økning i pensjonskostnader på 1.873 kroner pr. år. For bedriften utgjør det under 0,5 prosent av personalkostnadene for den enkelte. I løpet av et langt yrkesliv kan dette bety opp mot 10.000 kroner mer i årlig utbetaling knyttet til obligatorisk tjenestepensjon for en med ca. 400.000 kroner i årslønn. Arbeiderpartiet mener at mennesker som har stått på og jobbet gjennom et langt liv med lav lønn og små stillinger, fortjener såpass.
Renholdere og verkstedarbeidere i jernbanen. Sjøfolkene i Color Line. Rettferdig pensjon for de med minst fra før. Dette er tre aktuelle saker bare fra den siste måneden. Det kommer på toppen av små og store beslutninger som høyrepartiene har fått flertall for gjennom snart fem år:
• Skatt på sluttvederlag
• Økt karantenetid for dagpenger fra
8 til 12 uker
• Kutt i lønnsgarantiordningen
• Fjerning av feriepenger for arbeidsledige
• Kutt i pendlerfradraget
• Realkutt i fagforeningsfradraget
• Generell adgang til midlertidige ansettelser
Alt dette gjelder fortsatt. Det samme er tilfellet med noe som skjedde for vel et år siden: Regjeringen fjernet det lille tilskuddet på 3 mill. kr til arbeidet med å gi au pairer informasjon om hvilke rettigheter de har i Norge. Norsk Folkehjelp måtte derfor avslutte det velfungerende og viktige prosjektet. Stort mer symbolsk blir det ikke.
Alle som ønsker mindre forskjeller og større rettferdighet, må minne venner og kollegaer om hva som har skjedd og fortsatt skjer: Det blir større forskjell på folk, når høyrekreftene styrer. Det svekker tilliten mellom oss, noe som rammer både produktiviteten i næringslivet og forholdet mellom folk i hverdagen. Vi vil ikke ha det slik.