Dagsavisen skrev tidligere denne uka om «Arman». Han er 17 år gammel. Han er fra Afghanistan og tilbringer ungdomstida si på et asylmottak et sted på Østlandet. Dagen han fyller 18, må han reise fra Norge.
I ventetida vil han gjerne gå på skole. Men det vil regjeringen nekte ham, med hjemmel i opplæringsloven. Innvandringspolitisk talsmann for Frps Jon Helgheim mener også det er bortkastede ressurser å bekoste skole for ungdom som uansett ikke skal bidra til det norske samfunnet. Det er en sjokkerende holdning å ha til barn med ønske om utdanning og en meningsfylt tilværelse.
Barneombudet, Elevorganisasjonen og en rekke skole- og lærerorganisasjoner har tatt til orde for å endre opplæringsloven slik at asylsøkerbarn har rett til videregående opplæring også etter et endelig vedtak om avslag på asylsøknad. De vil at retten til skoleplass skal gjelde fram til utreisedato. Barneombudet hevder norsk praksis bryter med FNs barnekonvensjon.
Hvem er vi? Er vi virkelig der nå at vi ikke vil gi barn som vi skal kaste ut av landet, et anstendig tilbud om skole mens de er her, uavhengig av juridisk status? I et land som både er helt grunnleggende opptatt av utdanning her hjemme og av å hjelpe flyktninger i hjemlandene, burde det være en selvfølge å sende disse barna hjem med så gode forutsetninger for å bidra i hjemlandet som overhodet mulig. Anslag tyder på at en rett til skolegang for denne utsatte gruppa, vil koste samfunnet i overkant av 11 millioner kroner. Det er et billig prinsipp.
SV har vært tydelige på at de støtter en lovfesting av retten til videregående skole for avviste asylsøkere. I neste uke vil SVs utdanningspolitisk talsperson Mona Fagerås fremme et forslag i Stortinget om dette. Dessverre nøler Arbeiderpartiet i et spørsmål som ikke kan være annet enn ukontroversielt. Vi oppfordrer en samlet opposisjon til å gjøre det eneste rette og bidra til å sikre barn rett til skole så lenge de er i Norge.