Debatt

Replikk til Stein Ringen: Er demokrati og frihet virkelig godvenner?

Professor Stein Ringen skriver i Aftenposten 14. mars om demokratiene som ikke vil forsvare friheten. Han er innom utviklingen i Kina, Russland og Øst-Europa.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg kan være enig i at det er grunner til å være bekymret for utviklingen i disse landene. Allikevel bør vi kanskje være forsiktige med å overdrive? Nylig uttalte Knut Olav Åmås på en boklansering hos Fritt Ord at det er drøyt å trekke parallell mellom dagens islammotstand og jødehatet på 1930-tallet.

Hvor optimistisk var ikke offentligheten da den arabiske våren skjøt knopp? Nå ser vi mest visne blomster. Vi har sett det før. Woodrow Wilson erklærte at USA skulle gå inn i første verdenskrig for å gjøre verden trygg for demokrati. Så så vi hvordan Weimarrepublikken endte.

Vi tar det nesten for gitt at det moderne demokrati er frihetens største verge. Og vi skal verge det nå mot angrep fra Trump og hans likesinnede, slik Ringen er inne på. Mens vi har et overvåkingssamfunn – for å nevne ett eksempel – som blåser seg ut av proporsjoner, alt under et moderne demokratisk styre.

Dette bør bekymre oss, og vi bør spørre oss om demokrati og frihet virkelig er de godvennene de så ofte blir fremstillet som. Slike bekymringer bør balanseres mot den type bekymringer som Ringen omtaler. Vi kan ikke la det moderne demokratis kamp mot ytre fiender gi oss en stadig innskrenket indre frihet. Og vi bør være mer oppmerksomme om demokratiets skyggesider, noe jeg har belyst nylig i et lengre bokessay i Minerva (betalingsmur).

J.K. Baltzersen, redaktør av antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Mer fra: Debatt