Debatt

Renteøkning godt tegn

«Allting har en ende, også kriser. Etter natten følger morgenrøden.»

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Sentralbanksjef Øystein Olsen startet årstalen i går kveld med dette sitatet fra den mektige og politisk omstridte sentralbanksjef Nicolai Rygg. Ti år etter finanskrisen er norsk økonomi i kraftig bedring. Sitatets opphavsmann, Nicolai Rygg, ledet Norges Bank gjennom de turbulente 1920-åra og de «harde» 30-åra.

Rygg holdt beinhardt fast ved en kontraktiv pengepolitikk der målet var å føre kronen tilbake til verdien den hadde før første verdenskrig. Fastkurspolitikken kostet i form av sterkt stigende ledighet og konkurser. Motkonjunkturpolitikk for å få fart på økonomien og arbeidsløsheten ned, var ikke Ryggs linje. «Morgenrøden» kom til slutt, men det var ikke sentralbanksjef Ryggs fortjeneste.

Dagens sentralbanksjef Øystein Olsen og spesielt forgjengeren Svein Gjedrem kan derimot ta en god del av æren for at Norge kom helskinnet igjennom finanskrisen og for at vi nå ser «morgenrøden». Økonomien stabiliser seg ikke av seg selv. Det må kraftige økonomiske virkemidler til. Da finanskrisen traff Norge i 2008, svarte Norges Bank med flere rentekutt og nødhjelp til bankene. Pengepolitikken i kombinasjon med regjeringens ekspansive finanspolitikk brakte Norge helskinnet gjennom krisen. Nicolai Rygg må ha snudd seg i graven.

Sentralbanksjef Øystein Olsen pekte i årstalen på at Norge og verdens industriland er i ferd med å legge bak seg en krevende periode. I 2008 gikk verdensøkonomien inn i den dypeste nedgangen siden 1930-tallet. Nå har veksten i alle de store industrilandene fått feste. Arbeidsledigheten i verdens viktigste økonomier er lavere enn før finanskrisen. Pris- og lønnsveksten er på vei opp.

Derfor er det ikke lenger samme behov for Norges Banks lavrentepolitikk. Øystein Olsen sa, sikkert til stor skuffelse for mange låntakere, at i år kan renten bli hevet for første gang på sju år. Ifølge sentralbanksjefen er «det et godt tegn.» Det betyr nemlig at det går mot bedre økonomiske tider her hjemme. Til trøst for dem som frykter en kraftig renteøkning, mente Olsen at rentene vil bli liggende lavere enn for et par tiår siden.

På minussiden vil veksten i økonomien gi høyere prisstigning. Men inflasjonen vil bli bremset av den teknologiske utviklingen og globaliseringen.

Den stygge baksiden av globaliseringen og teknologiutviklingen er at gevinsten ikke når fram til alle. Vi har endt opp med en økonomi der lønnsforskjellene øker. Inntektsfordelingen mellom arbeid og kapital er endret i kapitaleiernes favør.

Den verdensberømte britiske økonomen Keynes beskrev stabiliteten i lønnsdannelsen som «et av de mest overraskende, men likevel best etablerte, faktm innen økonomisk statistikk.» Det holdt seg helt fram til 1980. Fra 1980 til i dag har overskuddene i bedriftene økt mer enn lønningene. Sagt på en annen måte: Kapitalistene skor seg på bekostning av arbeidstakerne.

Det skyldes blant annet at roboter overtar jobbene. De globale teknologiselskapene – Apple, Alphabet, Microsoft, Amazon – gir voldsomme inntekter til eierne. Produksjon flyttes til lavkostland. Lavere oppslutning om fagforeninger svekker arbeidstakernes forhandlingsposisjon. Som Olsen sa i årstalen: Vinneren tar alt.

Mer fra: Debatt