Debatt

Rekorden ingen trodde vi skulle nå – og som ingen vil feire

I dag kan vi få sommerdag nummer 105 i Oslo. Hurra! Eller?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mandag 3. september hadde Oslo 2018 sin sommerdag nummer 101. Jeg været rekord, men hos Meteorologisk institutt var det lite entusiasme og håp å hente.

«September er en lunefull måned», sa meteorologikonsulent Jan Inge Hansen.

Han beregnet iskaldt at vi kom til å ende på 103 sommerdager. Én unna rekorden fra 1947.

Mandagen etter skrev Dagsavisens kommentator Helge Simonnes at «det var så nær så nær at rekorden fra 1947 på 104 sommerdager skulle bli slått. 103 dager med over 20 grader ble det i 2018. Sjansene for at vi får en Indian summer senere på høsten er vel minimale».

Tirsdag i forrige uke skjedde likevel det ingen trodde skulle skje, Oslo tangerte den 71 år gamle rekorden i antall såkalte «nordiske sommerdager», som er betegnelsen på dager med en makstemperatur på minst 20 grader.

Jubel? Nei. Bitte liten notis fra Norsk Telegrambyrå? Jepp. To avsnitt.

I skrivende stund melder Yr.no 19 graders makstemperatur onsdag ettermiddag. Det er veldig nært 20. Det kan bli rekord.

Men blir det flagg og fanfarer? Neppe.

Vi feirer nemlig ikke varmerekorder i Norge lenger. Vi frykter dem.

Varmerekorder vitner om undergangen. De er snille vitner, men varsler om slemmere vær som kommer. Orkaner og hav som stiger. Øyer som går under. Folk som dør. En hel menneskehet som er i fare.

«Det blir ikke hæla i taket selv om vi når rekorden. Ikke alle synes det er en rekord å feire», sa statsmeteorolog Eldbjørg Moxnes hos Meteorologisk institutt til Aftenposten i forrige uke.

Det er en både ansvarlig og klok holdning. Meteorologene som feiret Tromsøs første tropenatt i juli i år, fikk jo også bare kjeft.

«Hurra, klimaendringene som truer livsgrunnlaget til barna våre, er her!», tvitret én ironisk.

«Hvorfor feirer dere?», spurte en annen.

«En dag kommer datteren min til å spørre: 'pappa, hva gjorde dere da klimaendringene kom?'», skrev en tredje.

Visst. Det er virkelig ingenting å feire at menneskene endrer klimaet.

Men vi har hatt en fantastisk sommer i Oslo. Vi har badet i den heteste solen, i det varmeste vannet. Vi har vært ute hele tida. Syklet og spasert. Vi har sittet på utesteder med hvitvin og følt at vi var på storbyferie i Sør-Europa. Midt i vår egen hovedstad. Fastlands-Europas nordligste.

Sånn helt isolert: Kan vi ikke få lov til å være litt glade for det?

Mer fra: Debatt