Denne kommentaren ble skrevet før dagens nyhet om at KrF er ute av regjeringssamtalene. Den viste seg raskt sannsigersk.
I dag er det nytt møte mellom Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V), Knut Arild Hareide (KrF) og deres nestledere om regjeringsspørsmålet. Hareide har forhåndsannonsert at det kan bli hans siste møte. Det er ikke mer å snakke om. KrF vil ikke med i regjeringen eller ha noen avtale med den.
Trine Skei Grande og Venstre vil trolig fortsette selv uten KrF. Lysten på regjeringsmakt har tatt seg voldsomt opp i Venstre etter valget. Spørsmålet er hvor lenge statsminister Erna Solberg orker å holde dette spillet for galleriet gående. For det er et spill, der Venstre har tilranet seg hovedrollen.
Reelle regjeringsforhandlinger blir det når den sittende regjeringen mister flertallet i Stortinget, slik Stoltenberg-regjeringen gjorde etter valget i 2013. Høyre, Frp, Venstre og KrF møttes da for å forhandle fram en borgerlig regjering i tråd med partienes valgløfter.
Siden det borgerlige flertallet overlevde dette valget kunne Solberg-regjeringen styre videre uten nye regjeringsforhandlinger. Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide hadde i valgkampen lovet velgerne at de ikke under noen omstendigheter ville skifte ut Erna Solberg med Jonas Gahr Støre som statsminister. De hadde også forsikret velgerne om at de ikke ville forhandle om en ny samarbeidsavtale etter valget med Erna Solberg og Siv Jensen. Regjeringen sitter med andre ord trygt, til den eventuelt faller for stortingsflertallets grep. Og det kan skje. Mindretallsregjeringer varer ikke alltid stortingsperioden ut.
Hovedpoenget med regjeringsforhandlingene denne gangen må være å få tatt livet av ideen om en regjering av Høyre, Venstre og KrF. Venstre og KrF gikk, som noen kanskje fikk med seg, til valg på en ønskedrøm om en blågrønn regjering. Ikke på et eneste tidspunkt under valgkampen lovet statsminister Erna Solberg å tenke på den muligheten. Tvert imot. Det var aldri noen tvil om at Solberg og Jensen ville fortsette å regjere sammen. Det ville ikke bli aktuelt å bytte ut Frp med Venstre og KrF.
Etter valget, som ga Venstre og KrF til sammen 8,6 prosent av stemmene og Frp 15,2 prosent, er det om mulig enda mindre sannsynlig at Erna Solberg vil skifte ut Frp. En telefon til Erna Solberg hadde vært nok til å bringe klarhet i det.
Skei Grande og Hareide understreket begge før valget at de ikke ville gå i regjering sammen med Siv Jensen og Frp. Det er et løfte som Knut Arild Hareide for sin del holder fast ved. Etter partiets landsstyremøte i helgen er det blitt enda klarere at KrF ikke vil forhandle om en plass i Høyre/Frp-regjeringen. Landsstyret ga Hareide full støtte for å gå i opposisjon uten samarbeidsavtale eller andre avtaler med regjeringen.
Det ryddigste ville derfor være om Knut Arild Hareide meldte avbud til dagens møte med Erna Solberg. De to er ferdig snakket om regjeringssamarbeid. Videre kontakt og forhandlinger mellom KrF og regjeringen kan legges til Stortingets komiteer.
Det burde også ha vært Venstres holdning. Men i det partiet er man ikke så nøye med prinsipper og valgløfter. Etter at Venstre karet seg over sperregrensen på 4 prosent kom også lysten på regjeringsmakt sammen med Frp. Partiet er ikke invitert til å forhandle med statsministeren om en plass i regjeringen for Venstre uten KrF. Partiet har invitert seg selv.
Venstres behov for å komme i rampelyset de neste ukene må ikke undervurderes. Det kan bli mye egenreklame hvis Venstre klarer å holde i gang regjeringsforhandlinger parallelt med trontaledebatten i Stortinget og behandlingen av statsbudsjettet.
Venstre har ikke kommet godt ut av de senere års budsjetthøster i Stortinget. Partiet har behov for å revansjere seg. Men det er et stort spørsmål om Venstre vil komme noe bedre ut av denne høsten. Det er begrenset hvor langt Venstre, med 4,4 prosent av stemmene, kan presse Høyre og Frp, som fikk 40,2 prosent. Det er også tvilsomt om Høyre og Frp ser noe poeng i å slippe Venstre inn i regjeringen uten at KrF er med. Venstre alene er ikke nok til å skaffe flertall på Stortinget.
Kanskje håper Trine Skei Grande på at Erna Solberg og Siv Jensen er sjenerøse nok til å gjøre henne til statsråd hvis hun maser lenge nok. I Høyre og Frp er det de som mener at det er det bedre å ha Venstre i regjeringen enn å ha partiet på utsiden der det garantert vil lage trøbbel. Det er også noen som fortsatt håper at Knut Arild Hareide vil komme etter når det har gått en tid. Regjeringsforhandlingene kan trekke i langdrag.
Hvis da ikke statsminister Erna Solberg setter foten ned. Høyre og Frp har behov for å snekre sin egen regjeringsplattform. Det får de ikke til hvis de hele tida blir forstyrret av regjeringskåte Venstrefolk. Så langt ser det imidlertid ut som om statsministeren har god tid.