22-10-2017

Regjeringens opp-ned-trappingsplan for rus- og psykisk helsefelt

De siste dager har avisspaltene vært preget av frustrasjonen som rår over regjeringens forslag til det som anses som svært usosiale kutt.

Både Fattighuset, organisasjoner som vil bevare frisk mat som ellers ville blitt kastet av dagligvarehandlene og en rekke andre organisasjoner som driver sosiale tiltak for vanskeligstilte ble foreslått kuttet. Såpass drastisk at det ville gått mot nedleggelse for en rekke organisasjoner og stiftelser som regjeringens medlemmer tidligere har besøkt og berømmet for sin innsats.


For andre igjen vekket deler av budsjettforslaget umiddelbar begeistring. Mange ble henrykt da finansminister Siv Jensen gikk på Stortingets talerstol og sa:


«Mennesker med psykiske helseutfordringer og rusavhengige skal prioriteres. De som er motiverte for rusbehandling skal få hjelp så fort som mulig. Derfor legger vi til rette for særlig vekst innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Og vi vil gi kommunene 300 millioner kroner for å styrke tilbudene for personer med rusproblemer. Dette er en oppfølging av opptrappingsplanen for rusfeltet. Planen er en økonomisk ramme på 2,4 milliarder i perioden 2016 til 2020 og gir et kraftig løft for behandling, bolig, helsehjelp, tidlig innsats og ettervern. Det handler om en endring til det bedre for rusavhengige og vil skape gode og helhetlige tjenester


Denne delen av finanstalen lød lovende. Som om vi kan forvente gull og grønne skoger på rus- og psykisk helsefelt, men ved nærmere ettertanke og etter signaler fra andre hold blir en lite annet enn forvirret og bekymret.


For det første fremmes det som at det skal komme nye 2.4 milliarder, slik ble det også beskrevet av medier etter finanstalen. Men er ikke dette kun en gjentakelse av noe som ble vedtatt i fjor? Dessuten: Hvor mye skal egentlig gå til rusfeltet og hvor mye skal gå til psykisk helsefelt?


Siv Jensen sa at midlene er til særlig styrking av tverrfaglig spesialisert behandling (altså statlig) for de som er motiverte til å slutte, men om det gjelder 2,4 milliarder på 4 år innebærer det 600 millioner pr. år i opptrappingplanen. Så skal altså 300 millioner av dette årets midler tas fra tverrfaglig spesialisert behandling og fordeles på landets kommuner, uten øremerking?


Da gjenstår det jo, slik vi forstår det, kun 300 millioner i opptrapping til tverrfaglig spesialisert behandling for de som er motiverte. Og hva er sjansen for at landets kommuner faktisk bruker de 300 millionene til det de er ment til og ikke til eksempelvis eldreomsorg og infrastruktur så lenge midlene ikke er øremerket?


Fra Trondheim, Bergen og Oslo lyder nå varsler om kutt i statlige midler gjennom fylkesmennene. For Oslo kommune er det varslet om kutt i bevilgningene til Velferdsetaten (som driver kommunal rusomsorg hovedsakelig i Oslo sentrum) på 67,5 millioner frem til 2020. I tillegg kommer en kommunal rammereduksjon på 4,6 millioner.


I Oslo-byrådets budsjettforslag for 2018 skal det være satt av 30 millioner som kompensasjon for de reduserte statlige tilskudd til fordeling mellom Helseetaten, bydelene og Velferdsetaten. Dessuten ga finansministers budsjett-tale forhåpninger om at regjeringens midler som avsettes for å styrke tilbudene for personer med rusproblemer skal begrense kuttene noe, men det hersker altså stor tvil om midlene som ikke er øremerket faktisk vil gå til rusomsorg. Og dersom de gjør det, finner vi grunn til å tro at de vil gå til å styrke bydelenes eventuelle rusomsorgstilbud fremfor til Velferdsetatens sentrumsnære lavterskel- og ettervernstilbud.

Velferdsetaten har grunn til å frykte kutt i tilskuddene til Sprøyterommet, Uteseksjonen, Nyttig arbeid, feltpleien, akutt tannhelse, ernæringstiltak, smittevernstiltak, hepatitt C-klinikk, oppfølging av brukere i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), lavterskel oppstart i LAR (LASSO) samt i booppfølging.

Det varsles dessuten kutt i arbeidet med voksne med langvarige og sammensatte behov, kutt i booppfølgingen på Adamstuen. Og fire årsverk skal kuttes i Booppfølgingsteamet.


Ved Fredensborg bosenter skal prosjektet «Min plan» kuttes ved årsskiftet. Seks årsverk skal inndras, noe som vil medføre betydelige konsekvenser for dagens drift. Ett årsverk skal inndras fra prosjektet «To skritt fram» ved Ungbo. Ved prosjekt «Samhandling rus» skal et halvt årsverk inndras og ved «lavterskel helse» skal enda et halvt årsverk inndras.


I tillegg til dette varsler også ideelle organisasjoner, som eksempelvis Frelsesarmeen, (Jobben og Fyrlyset) om at de nye økonomiske rammer vil føre til radikale kutt i deres rusomsorgstiltak og ettervernstilbud.


Det eksisterer åpenbart et sprik mellom regjeringens framstilling om en opptrappingsplan på rusfeltet og den, i realiteten, varslede nedtrapping av livsnødvendige og samfunnsøkonomisk heldige tilbud.


Vi appellerer med dette til regjeringen og opposisjonspartiene om å ta dette med i de videre budsjettforhandlingene, angående opptrappingsplanen for rusfeltet (og psykisk helsefelt?).


Vi finner ingen grunn til at mennesker med psykiske helseutfordringer og rusavhengige skal nedprioriteres i årene som kommer, ettersom utfordringene på disse områdene ifølge statistiske undersøkelser faktisk er i ferd med å øke.


Heidi Hansen, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
og
Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!