Den sårt tiltrengte moderniseringen av kunstnerstipendordningen bunner i et ønske om mer tilgjengelighet og uavhengighet. Da er det spesielt at Kunstnernettverket i Dagsavisen 1. november får diskusjonen om en strukturell opprydning til å handle om penger.
Kunstnernettverket jobber hardt for å skape et feilaktig inntrykk av at tyngdepunktet skal flyttes bort fra kunstnerne og til byråkratene. Det stemmer ikke. Endringen innebærer at stipendkomitémedlemmer skal oppnevnes av utvalget etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene. Slik sikrer vi at det er kunstfaglig kompetanse, og ikke organisasjonstilhørighet som ligger til grunn for tildelingen av stipendene. Flere av organisasjonene er allerede bevisste på å inkludere ikke-medlemmer, men vi ønsker fagfellevurdering basert på likhet, åpenhet og forutsigbarhet.
Selv om det er snakk om en strukturell – og ikke økonomisk – endring er det begrensende å mene at kunstnerøkonomien ensidig handler om kunstnerstipend, slik Kunstnernettverket synes å gjøre. Regjeringen har på sin side også tenkt på de ni av ti som ikke får tilgang til stipendene. Derfor har vi gjennom fire år levert både generelle og direkte tiltak for kunstnerøkonomien rettet mot de ulike kunstfeltene.
For 2018 har vi et budsjettforslag på 1,5 milliarder kroner direkte rettet mot det frie kunstfeltet. Støtteordningene under Kreativt Norge som ble etablert i 2017, videreføres i 2018 med 18,4 millioner kroner, for å legge til rette for kunstneres entreprenørskap. Det gjør Kunstnernettverkets engstelse for Kreativt Norge vanskelig å forstå.
Kreativt Norge har mottatt 238 søknader fordelt på alle fylker og fra samtlige kunstfelt. Det er åpenbart stor interesse for de nye ordningene. Dette er tiltak som bidrar til at inntekter går tilbake til kunstnerne.
Vårt mål er at flere skal kunne leve av det de skaper. Det oppnås ikke ved at staten ensidig kompenserer for inntektsfall, men at vi bidrar til at kunstnere i større grad får betalt for jobben de gjør.