Alt tyder på at statsbudsjettet, det viktigste styringsdokumentet for norsk politikk, vil bekrefte dette når det legges frem i dag. Politisk styring skjer imidlertid ikke i et vakuum. Grunnloven trekker opp handlingsrommet som politiske maktkamper og hestehandler må skje innenfor. Regjeringen styrer Norge utenfor dette handlingsrommet og bryter Grunnloven.
Grunnloven § 112, en av våre viktigste bestemmelser, gir oss rett til et levelig miljø for oss og våre etterkommere. Den gir oss også rett til informasjon slik at vi kan ivareta vår rett til et levelig miljø. Fullstendig og korrekt informasjon er avgjørende slik at vi gjennom offentlig debatt og gjennom valg kan sikre denne retten for oss og våre barn og barnebarn. Det er også grunnleggende for at Stortinget kan foreta informerte beslutninger. Grunnloven stopper ikke ved informasjonsplikten. Regjeringen har også en selvstendig plikt til å styre dette landet slik at vi får det levelige miljø vi har krav på. Når det gjelder klima, betyr det som et minimum at regjeringen må gjøre det som er nødvendig for å sikre at Norge bidrar til å oppfylle internasjonale klimamål.
«Tut og kjør»-sporet til regjeringen er i strid med dette. Regjeringen sier at den vil følge opp Parisavtalen, hvor målet er å holde den globale oppvarmingen godt under to grader og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Det regjeringen gjør er å fortsette å åpne nye petroleumsfelt i sårbare nordområder, også i områder hvor økonomisk forskning viser at det ikke gir mening å åpne nye felt i et togradersscenario. Dette til tross for stadig sterkere varsler om de alvorlige konsekvensene av den oppvarmingen av det globale klimaet som alt har skjedd.
Vi har ikke fått den informasjonen som vi har krav på etter Grunnloven § 112 før nye felt ble lyst ut i 23. konsesjonsrunde. Konsekvensutredningene behandler overhodet ikke klimakonsekvenser av nye felt i sårbare nord. De behandler heller ikke konsekvenser for urbefolkningen. Dette er i strid med internasjonale regler, EU-regler og vår egen grunnlov. Risikoen for alvorlige lokale miljøkonsekvenser er kun et argument for hvordan oljeutvinningen skal skje, ikke om den skal finne sted. Stortinget og resten av det norske folk er blitt ført bak lyset.
I stedet for å ta denne offentlige kritikken på alvor, går regjeringen ufortrødent videre med nye utlysninger. Ingenting av lekkasjene fra statsbudsjettet tyder på at regjeringen gjennom andre tiltak engang vil forsøke å kompensere for den fortsatte satsingen på nye områder for petroleumsindustrien. Tvert imot.
Vi vet at mesteparten av allerede kjente fossile ressurser må bli liggende under bakken dersom vi skal ha håp om å unngå farlige klimaendringer. Det opplagte første skrittet er da å holde oss unna sårbare nordområder og ukonvensjonell utvinning, slik som tjæresand, som har verre klimakonsekvenser, setter sårbart miljø lokalt i fare og truer urbefolkningens rettigheter. Åpningen av nye sårbare nordområder for petroleumsutvinning er fullstendig i strid med klimamålet regjeringen har sluttet seg til.
NRKs avsløringer 3. oktober indikerer at det ikke er hold i argumentet om at norsk oljeutvinning er den reneste i verden. SSBs tall viser at norske utslipp av klimagasser økte i 2015. Petroleumsindustrien står for en betydelig del av økningen. Uansett hvordan utvinningen foregår, fører bruk av oljen til for store klimagassutslipp. Utslippene fra bruk av norsk olje i utlandet er ikke med i SSBs tall.
Norge et av de rikeste land i verden på grunn av petroleumsindustrien. Denne rikdommen kan brukes til å være et foregangsland for omlegging til et bærekraftig nullutslippssamfunn nasjonalt. Norge kan også være en pådriver internasjonalt gjennom å bruke oljefondet til å velge bort fossilintensiv industri og satse på fornybar og bærekraftig industri. I stedet er også oljefondet på «tut og kjør»-sporet, og regjeringen argumenterer som om det eneste forsvarlige, økonomisk, klimamessig og moralsk, er at Norge skal være det siste petroleumslandet.
Det vi trenger er en fullstendig omlegging av Norge til et bærekraftig nullutslippssamfunn. En langsiktig plan for avvikling av petroleumsindustrien ville være et første skritt. Det regjeringen leverer er forsøk på grønnvasking av Norges fortsatte satsing på et høyutslippssamfunn. Regjeringen bryter Grunnloven og har i praksis avlyst det grønne skiftet. Når skal de fortelle velgerne det?