Samtidig som det 20. kullet seksåringer siden seksårsreformen ble innført i 1997 nærmer seg slutten på sitt første skoleår, bestemte Stortinget tirsdag at reformen skal evalueres. Både Senterpartiet og Kristelig folkparti har fremmet forslag om dette det siste året. Det er på høy tid.
Måleregimet i norsk skole har høstet mye oppmerksomhet og kritikk, men ironisk nok er det aldri undersøkt hvordan elevene faktisk har opplevd tidlig skolestart eller hvilken faglig gevinst det har gitt. Det nærmeste forskerne er en databasert vurdering, er at læringsevnen blant norske elever nå er tilbake på det nivået det var før reformen.
Det er nær en skandale, en unnlatelsessynd av stort format, at en av de mest inngripende reformene i Norge de siste tiårene ikke har vært evaluert. Særlig med tanke på at hovedrolleinnehaverne, eller for å kalle dem det de faktisk var – forsøkskaninene, var samfunnets svakeste.
Kommentar: 5-åringer sliter fortsatt med å knytte lissene. De burde ikke gå på skole! (Lars West Johnsen)
Mye tyder på at prestisjen og den politiske fallhøyden har vært for stor. Det er først når politikere uten medansvar for reformen befolker Stortinget at kravet kommer og innvilges. De to styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre har begge ansvar. Reformen ble satt ut i livet på Arbeiderpartiets vakt, men ble dramatisk endret med Høyres kunnskapsløft i 2000. Dette skulle skjedd for lenge siden.
Men bedre seint enn aldri, og vi ser fram mot en større evaluering og en påfølgende faktabasert debatt om tidlig skolestart uten at gammel politisk prestisje påvirker prosessen. Det er viktig også at konklusjonen ligger til grunn for det nye læreplanverket som skal være klart i 2020.
En retur til skolestart for sjuåringer er urealistisk, men det er stort rom i småskolen for å drive en annen type pedagogikk og bygge en ny skolekultur med andre verdier. Frp har ytret ønske om fleksibel skolestart, der modenhet vektlegges i større grad. Det er et konstruktivt innspill, som må tas på alvor.