Jeg tenker ikke på frykten for jordskjelv som bygges opp rundt en kommende kinofilm, eller eiendomsskatten, som noen tror vil ta knekken på oss for godt. Nei, nå skal vi bare være glade for å komme oss rundt i gatene uten å få et takras i hodet, gli på isglatte fortau, eller å bli påkjørt av en bil der vi går midt i veien. Hvor skal vi ellers gå?
Igjen domineres fortauene av disse varselbannerne med rasfare.no, fareforras.no, takras.no, til og med isras.se. Svensk nettadresse der, altså, som om svenskene vet noe om rasfaren i Oslo. Dette er reklameskilt for firma som rydder takene til folk, men altså ikke har fått jobben gjort foreløpig. En bygning rett nede i gata her har forresten to store skilt der det bare står «Rasfare». Ingen nettadresse. Er det sånn at det ligger noen store ras på lur der, men at de ennå ikke har funnet noen å samarbeide med rasfaren om?
Politivedtektenes paragraf 4-1 omtaler snø, is og takras. «Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere eller lignende innretning som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet», står det der. Her skiller tydeligvis gårdeierne skarpt mellom «straks» og «snarest». «Straks» tolkes tydeligvis som «med én gang det er snø på taket», «snarest» ofte mer som «når det så mildt at snøen renner bort av seg selv».
Etter tre dager med mildvær går vi og venter spent på disse rasene, som tydeligvis lar vente på seg. Omtrent som romsdalinger og «Mannen» i sommerhalvåret. Vi må ta rasfaren på alvor. Da er det bare én fornuftig løsning. Å forlate fortauene, og gå ut i veien. Der har jeg gått hele uka. Den eneste ulempen er at det kommer biler der også. Jeg har merket at flere sjåfører blir litt irriterte av å få fotgjengere midt i fleisen på denne måten. Hvis de begynner å tute med hornet bare peker jeg på de advarende røde plastfrynsene på fortauet, og sender dem et oppgitt blikk. Det er dette som heter gatetroverdighet. Selv om det enkelte dager har vært så ille at jeg har krøpet (nesten bokstavelig talt) til korset, og reist med T-bane i stedet for å gå til byen.
I enkelte kretser i sosiale medier forsøker noen å få det til at uframkommeligheten i hovedstaden er Miljøpartiet De Grønne sin skyld. Jeg er gammel nok til å huske at deler av Oslo har vært uframkommelige om vinteren siden lenge før Lan Marie Nguyen Berg ble født. Som primært gående kunne jeg foreslått å forby privatbiler i sentrum på dager med glatte fortau, men er redd det kommer til å komplisere en diskusjon om bilismen som er vanskelig nok i seg selv: «Det vi skal gjøre nå er å gå videre med å redusere luftforurensningen», sa Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) til Østlandssendingen torsdag. Og søndag stiger kollektivprisene.