Vis bildetekst
Foto: Tegning: Siri Dokken

11-08-2018

R-Per, P-Per, N-Per og Per-Per

Ideen om at landets statsråder kan hoppe inn og ut av virkeligheten var kanskje ikke så god likevel, Erna?

Da han kom hjem fra Iran, dro reise-Per rett til NRKs Dagsnytt 18-studio. Han hadde et viktig budskap: «Fiskeriministeren har ikke vært i Iran. Første nestleder i Fremskrittspartiet har ikke vært i Iran. Det er Per Sandberg som har vært på en rein feriereise til Iran», fortalte han. Alle – både regjerings-Per, Frp-Per og bare Per var enige om at det hadde vært en fin tur.

Dette fikk vi vite av 30. juli-Per. Siden har 3. august-Per, 9. august-Per samt et par Per til kommet med nye versjoner. Til tross for at statsminister Erna Solberg har skrevet brev til Stortinget der hun sier at «en statsråd er alltid statsråd» – er gjennomgangstonen at statsråder fra Frp bare er statsråd av og til.

Filter Nyheter har gått gjennom Pers persiske praksis. Oppsummert: Nestleder-Per vært i et møte for å starte en iransk-norsk venneforening. Regjerings-Per har vært på Irans ambassade og feiret den islamistiske revolusjonen. Privat-Per har vært på den iranske ambassadens nyttårsfeiring.

Dette er omtrent like forståelig som partikkelfysikk. Grunnen til at Frps statsråder er like ivrige til å skifte identitet som Fantomet og Supermann, er at de er populister og helt avhengige av å kunne dobbeltkommunisere for å overleve. Det er vanskelig å drive med dobbeltkommunikasjon hvis man tvinges til å være konsekvent og forutsigbar hele tida. Frps løsning har vært like enkel som den er genial. Partiets politikere er bare statsråder av og til. Andre ganger er de partifolk, og andre ganger igjen er de vanlige mennesker. Hva de er når, er det bare de selv som vet. Det er mulig velgerne blir forvirret av dette, men det er en liten pris å betale så lenge Frp-toppene slipper å bli stilt til ansvar eller må svare på vanskelige spørsmål.

Illojaliteten har blitt praktisert helt til topps i Frp: Etter en stund i regjering forsto Frp at det likevel ikke var bare-bare å kaste mulla Krekar ut av landet. Da mullaen ble satt fri i 2015, rykket Siv Jensen ut og sa at hun var villig til å bryte menneskerettighetene for å få satt ham i forvaring. Det vakte en del oppsikt at landets finansminister og nummer to i regjeringen kunne mene noe sånt. Menneskerettighetene er tross alt en fundamental del av verdigrunnlaget vårt og dessuten tatt inn i Grunnloven. Derfor ble Siv Jensen kalt inn til Stortinget for å svare. «Som finansminister kan jeg slå fast at regjeringen legger grunnloven og menneskerettighetene til grunn», svarte Jensen. Men Jensen presiserte at hun også var Frp-leder. Det var en helt annen sak: «Lederen i Frp mener det Frp alltid har ment. Vår politikk ligger fast». Jensen kunne med andre ord både bryte og ikke bryte menneskerettighetene. Det kom helt an på hvem hun følte at hun var i øyeblikket.

Under Frps valgkampåpning foran lokalvalget samme år oppfordret partileder Siv Jensen landets kommuner til å sabotere avtalen om å ta imot flyktninger fra Syria. Denne avtalen sto regjeringen bak, den samme regjeringen som finansminister Siv Jensen er medlem av. Hvor stygg krangelen mellom Siv Jensen og Siv Jensen ble den kvelden, og hvor sint Siv Jensen var på Siv Jensen fordi hun ville sabotere for Siv Jensen, er det bare Siv Jensen som vet.

Erna Solberg syntes oppførselen til både Siv Jensen og Siv Jensen var helt ok. Venstre-leder Trine Skei Grande tok det mer alvorlig. «Det er ikke sånn at man kan ha en retorikk på den ene siden og en politikk på den andre», sa hun. Men det var da. Nå sitter hun i den spaltede regjeringen selv – i alle fall av og til. Da tidligere justisminister Per-Willy Amundsen tok til orde for å begrense muslimsk innvandring, tok Grande til motmæle – som Venstre-leder. Statsråd Grande hadde ikke noen kommentar.

Denne måten å operere på har hele tida vært et problem. Når det forventes mer lojalitet av en ansatt på 7-Eleven enn av landets øverste politiske ledelse, pulveriseres ansvaret på toppen. Når regjeringens medlemmer bare står inne for sin egen politikk av og til, og plutselig kan argumentere mot den eller oppfordre til å sabotere den, setter det velgerne i en håpløs situasjon. Hvem stemmer de på? Regjerings-Siv eller Frp-Siv? Er Venstre for eller mot Frp? Snakker lederne våre på vegne av seg selv, regjeringen eller noe helt annet?

Med Per Sandbergs iranske forbindelser har denne mangelen på konsekvens og ansvarlighet fått en ny og farlig dimensjon. Plutselig er det ikke bare velgerne som blir utsatt for den forvirrende dobbeltkommunikasjonen. Nå er det Norges utenrikspolitikk som forandrer innhold og retning etter hvert som Sandberg trer inn og ut av sine mange roller. Usikkerheten har blitt til noe mye verre, nemlig et sikkerhetsproblem. Per insiterer på at det var en privat ferie han var på, selv om statsråd Sandbergs telefon var med.

Erna Solberg burde, som øverste sjef for regjeringen, presisert for lenge siden overfor sine statsråder at de ikke kan hoppe inn og ut av virkeligheten. Den er der jo hele tida, enten Frp liker den eller ikke.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!