Debatt

Rødgrønn vår

Poll of polls’ beregninger gir et knapt rødgrønt flertall (85–84) på Stortinget.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Venstresidens Rødt og SV er i framgang. Ap sliter på stedet hvil. Det samme gjør Sp. Det er Rødts framgang på meningsmålingene i april som vipper flertallet vekk fra de borgerlige partiene.

For første gang har Rødt et månedssnitt på meningsmålingene som er over sperregrensen på 4 prosent. Tida vil vise om våren 2018 blir et historisk vendepunkt for partiet. Kanskje var april måneden da Rødt etablerte seg over sperregrensen for resten av stortingsperioden. Holder Rødt seg over grensen, øker muligheten for rødgrønt flertall ved neste stortingsvalg.

I Vårt Lands meningsmåling torsdag var det også rødgrønt flertall. Valgforsker Svein Erik Tuastad sier til avisen at han tror framgangen til Rødt, SV og Sp kan være med på å dra Ap mot venstre. Valgforskeren har et godt poeng. For å vokse må Ap hente tilbake velgere som har gått til de andre venstrepartiene. Kampen med Høyre om de såkalte «lillavelgerne» kan avlyses. I alle fall foreløpig. Nå gjelder det for Ap å befeste posisjonen som det største og viktigste partiet på venstresiden. Det gjør man ikke ved å gå til høyre gjennom samarbeid og forlik med regjeringen.

Mens Rødt og SV kan juble, har Venstre all grunn til å grine. Venstres regjeringsdeltakelse er ingen suksess. Høyre-velgerne i Oslo og Bærum som stemte Venstre ved valget for å beholde Erna Solberg som statsminister, har forlatt partiet. Venstre har ikke fått nye velgere som kompenserer for bortfallet.

Johan Giertsen i Poll of polls peker på at det er to partier, Rødt og Fremskrittspartiet, som har hatt en «Listhaug-effekt» etter mistillitsforslaget mot tidligere justis- og innvandringsminister Sylvi Listhaug i mars. Frp går fram 2,1 prosentpoeng fra februar, som var forrige hele måned der målingene må ha vært upåvirket av «Listhaug-saken». Rødt som stilte mistillitsforslaget, går fram 1,1 prosentpoeng siden februar.

Norge har i motsetning til mange andre land heldigvis vært forskånet fra grove personangrep i den politiske debatten. Sylvi Listhaug har forandret på det.

På 1. mai – arbeiderbevegelsens kampdag og festdag – rettet hun et grovt personangrep på Arbeiderpartiets leder. Hun anklaget Jonas Gahr Støre for å være født med en sølvskje i munnen, for at han aldri har hatt en vanlig jobb og for å ha fått en eliteutdannelse i Frankrike. Støre er først og fremst politiker, men han har også vært ansatt i det offentlige og han har hatt viktige stillinger i Verdens helseorganisasjon og Norges Røde Kors.

Listhaug fornærmer offentlig ansatte, folk som jobber i frivilligheten og i internasjonale organisasjoner pluss alle stortingspolitikerne, når hun rakker ned på Støre og påstår at han aldri har hatt noen «vanlig jobb».

Listhaug fornærmer også mange ansatte i det private næringslivet, i forskningen, på universitetene og landets studenter, når hun snakker hånlig og nedsettende om høyere utdannelse fra utenlandske universiteter.

Vårens beste politiske nyhet er at Sylvi Listhaug måtte gå som statsråd. Statsminister Erna Solberg bør være glad for at hun endelig er kvitt Listhaug. Med Listhaug ute av regjeringen slipper Solberg å bli konfrontert med Listhaugs mange provoserende utspill.

Vi som hadde håpet på å høre mindre fra Listhaug nå som hun bare er en vanlig stortingspolitiker, ble skuffet 1. mai. Hennes provoserende tale ble slått stort opp i mediene.

Listhaugs menighet ble derimot ikke skuffet. Det er slik tale menigheten vil høre. Menigheten jubler og slår ring om henne når hun angripes. Sylvi Listhaug og hennes våpendragere har en større plan med det de holder på med. Målet er å erstatte Siv Jensen med Sylvi Listhaug som leder av Frp. Ett er sikkert: Det blir ikke noe bedre Frp med Listhaug som sjef.

Mer fra: Debatt