Tida kan være kort mellom seier og nederlag i politikken. Særlig for borgerlige koalisjonsregjeringer. Borten-regjeringen gikk i oppløsning kort tid etter valgseieren i 1969. Lars Korvalds regjering gikk av i 1973 etter ett år. Willoch-regjeringen falt året etter valget i 1985. Syse-regjeringen gikk i oppløsning i 1990 etter bare ett år ved makten. Bondeviks sentrumsregjering ble kastet etter tre år i 2000. Hvor lenge sitter regjeringen Solberg?
Spørsmålet stilles på nytt etter regjeringens Listhaug-katastrofe i Stortinget. Listhaug-saken viser at regjeringen er i ferd med å råtne på rot. Forråtnelsen har kommet fort. Den er et resultat av den ødeleggende terrorbalansen mellom Høyre og Frp. Statsminister Erna Solberg våger ikke å fjerne Sylvi Listhaug. Skulle hun forsøke seg på noe slikt vil hun få finansminister og Frp-leder Siv Jensen på nakken. Forholdet mellom Listhaug og Jensen er neppe det beste. Men Siv Jensen frykter at hun er ferdig som Frp-leder hvis hun fjerner Sylvi Listhaug som justisminister.
Les også: Korttenkt
Listhaug er Frp-grasrotas kvinne. Hun har tatt jobben som grasrotas talerør i regjeringen, i Stortinget og ut i offentligheten etter at Per Sandberg falt til ro som fiskeriminister. Siv Jensen er heller ikke den hun en gang var. Siv Jensen har forsvunnet inn i Finansdepartementet.
Som partileder er ikke Jensen sterk nok til å fjerne Sylvi Listhaug. Statsminister Erna Solberg er ikke sterk nok til å fjerne justisministeren så lenge Siv Jensen holder sin hånd over henne. Sylvi Listhaug blir sittende som justisminister selv om hun ikke er kompetent til å være statsråd. Hun har ikke tilstrekkelig tillit i regjeringen, i Stortinget og i folket til å fungere effektivt som sjef for ro og orden i kongeriket.
Det første en statsråd blir fortalt ved innsettelsen er at hun eller han ikke bare er statsråd for et parti, men at man er statsråd for hele regjeringen og for landet. Privatpraktiserende statsråder av typen Listhaug har det aldri tidligere vært rom for i norsk politikk. Listhaug må ut av regjeringen hvis statsminister Erna Solberg skal kunne gjenreise velgernes tillit til regjeringen.
Erna Solberg er av enkelte regjeringsvennlige medier framstilt som «landsmoder». Det er ikke helt uten grunn. Som leder av Høyre har hun ledet sitt parti til nye høyder. Høyre har passert Ap som landets største parti på meningsmålingene. Hennes regjering ble mot alle odds gjenvalgt. Hun har riktig nok ikke nådd sitt store mål om å samle alle de fire borgerlige partiene i sin regjering. Men Venstre er kommet med, og det er da noe.
Les også: De kan bli Listhaugs banemenn
Listhaug-saken viser at bildet av Erna som «landsmoder» slår sprekker. Statsministerens autoritet er svekket på kort tid. Først med Thommessen-saken der hun tviholdt på Thommessen som stortingspresident, og nå med Listhaug-saken. I en normal regjering ville Listhaug fått sparken etter sitt ufyselig angrep på Arbeiderpartiet, for at hun ikke straks fjernet det fra sin Facebook-side og for sin vanvittige oppførsel i Stortinget torsdag. Regjeringen Solberg er ikke normal.
Stakkars Venstre som har gått inn i regjeringen. Partiets mål om å være en pådriver og en tydelig stemme for grønn omstilling har druknet i Thommessen-saken og Listhaug-saken. Ingen spør hva Venstre mener. Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande var riktig nok tidlig ute med kritikk av Listhaugs Facebook-innlegg. Men det ble med det. Som statsråd er hun bundet på hender og føtter til å være solidarisk med Sylvi Listhaug og Siv Jensen. Det må være plagsomt for hennes bankende Venstre-hjerte og for Venstres velgerne rundt om i landet.
Knut Arild Hareide kan være glad for at han ikke tok KrF inn i Høyre/Frp-regjeringen. Hareide ville da ha blitt tatt som gissel i Listhaug-dramaet. Nå står han fritt til å si høyt hva han mener om Sylvi Listhaugs forferdelige angrep på Arbeiderpartiet. Det har Hareide gjort med stor tyngde og kraft i Stortinget og mediene. Mens Solberg har krympet, har Hareide vokst.